Alfa og Omega 2

Tapt seier

Etter seieren over filisterne ved Mikmas førte Saul krig mot moabittene, ammonittene og edomittene og mot amalekittene og filisterne. Hver gang han drog i krig, vant han nye seire. Da han fikk beskjed om å dra ut mot amalekittene, gjorde han hæren kampklar. Hans egen stilling ble styrket ved at prestene stod på hans side, og da krigssignalet lød, flokket israe-littene seg under hans fane. De skulle ikke gå til krig for å høste ære til seg selv, og de skulle heller ikke ta noe bytte fra fienden. De skulle dra i krig bare fordi Gud hadde sagt det og for å fullbyrde dommen over amalekittene. Gud ville at alle nasjoner skulle være vitne til straffedommen over dem som hadde trosset hans suverenitet, og at den ble fullbyrdet gjennom det folket de hadde foraktet. AO2 208.5

Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bortimot Sjur, som ligger øst for Egypt, og han tok amalekittkongen Agag levende til fange. Hele folket bannlyste han og hogg dem ned med sverd. Men Saul og hans menn sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, gjøfeet og lammene. De sparte alt som var noe verd, og ville ikke bannlyse det. Men alt fe som var verdiløst og dårlig, slo de med bann. AO2 209.1

Denne seieren over amalekittene var den største Saul noen gang hadde vunnet, og nå ble stoltheten, som var den største fare i hans liv, igjen vekket til live. Han etterkom bare delvis Guds befaling om å gjøre ende på hans fiender. Saul var oppsatt på å kaste mest mulig glans over triumftoget. Derfor fulgte han skikken blant nabofolkene, og tok Agag, den barbariske krigerkongen over amalekittene, til fange. Folket forsynte seg med det beste av storfeet og småfeet og arbeidsdyrene, og unnskyldte sin synd med at de ville ofre dyrene til Herren. Planen var å ofre disse dyrene for å spare deres eget kveg. AO2 209.2