Alfa og Omega 2

23.—Skolene i det gamle Israel

Det var Herren selv som ledet utdan-ningen i Israel. Han la ikke vekt bare på de religiøse behov. Alt som hadde innvirkning på det åndelige og fysiske liv, var gjenstand for hans omsorg og ble berørt av hans lov. AO2 179.1

Gud hadde pålagt hebreerne å un-dervise barna om hva han krevde av dem, og gjøre dem kjent med sin handlemåte med deres fedre. Dette var en av de spesielle pliktene som alle foreldre måtte ta alvorlig, og som ikke måtte overlates til andre. Barna skulle ikke undervises av andre enn sine egne foreldre. De skulle tenke på Gud under alle dagliglivets sysler. Hans mektige undergjerninger da han utfridde sitt folk, og løftene om en kommende forløser, skulle være samtaleemne i de israelittiske hjem. AO2 179.2

Bruken av symboler og illustrasjoner bidrog til å feste undervisningen i minnet. De store sannheter om Guds ledelse og om det evige liv ble preget i barnesinnet. Barna skulle lære å se Gud både i naturen og i Ordet. Stjernehimmelen, trærne, blomstene, de mektige fjellene og de rislende bekkene __ alt talte til dem om Skaperen. Den høytidelige offertjenesten og gudstjenesten i helligdommen, så vel som profetenes utsagn, var en åpenbaring av Gud. AO2 179.3

Slik ble Moses opplært i sitt enkle hjem i Gosen. På samme måte ble Samuel undervist av den trofaste Hanna, og David fikk en tilsvarende opplæring i sitt hjem i Betlehem. Det samme gjaldt Daniel før fangenskapet skilte ham fra hjemlandet. Slik tilbrakte Jesus sine første leveår i Nasaret. Timoteus fikk den samme opplæ-ring i Den hellige skrift av mormoren Lois og moren Eunike. ¹ AO2 179.4

For å gi videre utdanning til de unge ble det opprettet profetskoler. Disse skolene var åpne for unge mennesker som ønsket et dypere kjennskap til Guds ord, og som søkte guddommelig visdom til å bli lærere i Israel, Profetskolene ble grunnlagt av Samuel. De skulle danne et bolverk mot fordervelsen som bredte seg i tiden, og tilgodese de unges moralske og åndelige ve og vel. De skulle også ta hensyn til nasjonens fremtidige tarv ved å utdanne gudfryktige ledere og rådgivere. AO2 179.5

For å føre dette ut i livet samlet Samuel grupper av unge menn som var gudfryktige, oppvakte og arbeidsomme. Disse ble kalt profetdisipler. Etter hvert som de søkte Gud og studerte hans ord og skaperverk, fikk de himmelsk visdom i tillegg. Lærerne hadde ikke bare et grundig kjennskap til guddommelig sannhet, men levde i nært samfunn med Gud og mottok en særlig fylde av hans Ånd. De nøt stor respekt og tillit blant folket både for sin lærdom og sin gudsfrykt. AO2 180.1