Alfa og Omega 2

Allsidig pensum

På Samuels tid var det to slike skoler i Israel. Den ene lå i Rama hvor profeten selv hørte hjemme, den andre i Kirjat-Jearim hvor paktkisten var på den tiden. Senere ble det opprettet flere. Elevene i disse skolene under-holdt seg selv ved jordbruk eller annet praktisk arbeid. AO2 180.2

I Israel ble dette ikke sett på som noe mindreverdig. Tvert imot ble det regnet som en forbrytelse å la barna vokse opp uten å få kjennskap til praktisk arbeid. Gud hadde påbudt at alle unge skulle lære et eller annet manuelt yrke, også de som ble utdannet til å gjøre prestetjeneste. Mange av lærerne skaffet seg sitt levebrød ved praktisk arbeid. Enda så sent som på apostlenes tid tjente Paulus og Akvilas til livets opphold ved å arbeide som teltmakere, og de var ikke mindre ansett av den grunn. AO2 180.3

De viktigste fag i disse skolene var Guds lov i forbindelse med de forskrifter som var gitt ved Moses. Dessuten ble det undervist i Guds folks historie og religiøs musikk og poesi. Måten å undervise på var i høy grad forskjellig fra det som er vanlig i de teologiske skoler i dag, der mange av dem som blir uteksaminert, har mindre sann kunnskap om Gud og hans ord enn da de begynte. AO2 180.4

I datidens skoler ble hovedvekten lagt på å lære å kjenne Guds vilje og menneskets plikt overfor ham. Man la særlig vekt på å Finne Guds spor i hans folks historie. De store sann-heter som var fremstilt i forbildene, ble brakt frem i lyset så troens forstand kunne gripe hovedsaken i hele dette systemet — Guds lam som skulle ta bort verdens synd. AO2 180.5

Disse skolene var preget av en åndelig atmosfære. Elevene lærte ikke bare bønnens nødvendighet, men også hvordan de skulle be og tre frem for Skaperen. Videre ble de opplært til å øve tro på ham og til å oppfatte og lyde Åndens undervisning. Gudfryktige menn brakte nytt og gammelt frem fra Guds skattkammer, og hans Ånd virket gjennom profetisk tale og åndelig sang. Musikken skulle tjene en hellig hensikt. Den skulle løfte tankene mot det som var rent, edelt og høyverdig og stemme sjelen til andakt og takknemlighet. AO2 180.6

Det er stor forskjell på den måten musikken ble benyttet på den gangen og det som ofte er tilfelle i dag. Mange bruker denne gaven til å opphøye selvet i stedet for å sere Gud. Forkjærlighet for musikk kan få de ubetenksomme til å søke selskap med verdsligsinnede mennesker og ta del i sammenkomster som Gud har advart mot. Det som er til stor velsignelse når det blir benyttet på den rette måten, kan dermed bli et av de mest effektive virkemidler til å lede sinnet bort fra pliktens vei og fra de evige ting. AO2 180.7

Musikk er en del av tilbedelsen i Guds rike. I vår lovsang bør vi prøve å komme mest mulig i harmoni med det himmelske kor. Riktig stemmebruk er et vesentlig ledd i utdanningen og bør ikke forsømmes. Sangen er like mye en del av gudstjenesten som bønnen. Hjertet må oppleve innholdet i sangen for at den kan fremføres på riktig måte. AO2 181.1

Det er stor forskjell på de skolene der Guds profeter underviste, og våre moderne læreanstalter. Det er få skoler som ikke blir ledet etter verdens normer og retningslinjer, og det er en sørgelig mangel på tilbakeholdenhet og fornuftig disiplin. Det eksisterer en skremmende uvitenhet om Guds ord blant bekjennende kristne. Overfladisk snakk og rendyrket sentimentalitet går for å være undervisning i etikk og religion. De unge lærer ikke noe om Guds rettferdighet og nåde, skjønnheten i et hellig liv, rettskaffenhetens sikre lønn, syndens heslighet og dens ufravikelige følger. Gjennom dårlige kamerater får de unge i stedet kjennskap til forbrytelse, utsvevelse og tøylesløshet. AO2 181.2

Har vår tids pedagoger ingenting å lære av de skolene som hebreerne drev? Han som skapte mennesket, har også sørget for den fysiske, åndelige og sjelelige utvikling. En vellykket utdanning er derfor avhengig av menneskets troskap i å gjennomføre Skaperens plan. Sann utdanning tar sikte på å gjenopprette Guds bilde i mennesket. AO2 181.3