Alfa og Omega 2

Hannas lovsang

Igjen drog Hanna sammen med sin mann til Sjilo, og i Guds navn fremstilte hun den dyrebare gaven for presten. «Hør meg, herre!» sa hun. «Så sant du lever, herre, jeg er den kvin-nen som stod her hos deg og bad til Herren. Denne gutten var det jeg bad om, og Herren har hørt min bønn. Nå gir jeg ham tilbake til Herren for hele hans levetid.» AO2 158.6

Eli var dypt grepet av denne israelittiske kvinnens tro og gudsfrykt. Selv hadde han vært meget ettergivende overfor barna. Da han så hvilket stort offer denne mor brakte ved å gi fra seg sitt eneste barn for å hellige det til tjeneste for Gud, ble han fylt med ærefrykt og ydmykhet. Det føltes som en irettesettelse av ham selv for hans egenkjærlighet, og i ærbø-dighet og ydmykhet bøyde han seg for Herren og tilbad. AO2 159.1

Morens hjerte strømmet over av glede og lovprisning. Hun lengtet etter å gi uttrykk for sin takknemlighet til Gud. Inspirert av Guds Ånd bad hun: «Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir meg stor kraft. Nå kan jeg le av mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. Ingen er hellig som Herren, for ingen er til uten du; det er ingen klippe som vår Gud. Slutt med alt det stolte skryt, hold opp med all den frekke tale! For Herren er en Gud som allting vet, han prøver hver en gjerning. ... Herren tar liv og gir liv, han sender mennesker til dødsriket og kan føre dem opp derfra. Herren gjør fattig, og han gjør rik, han fornedrer, og han opphøyer. Han reiser de ringe opp av støvet, og løfter de fattige fra asken. Han lar dem sitte sammen med stormenn og gir dem en ærefull plass. For jordens søyler hører Herren til, han bygde verden opp på dem. Han verner sine fromme på veien, men de onde forgår i mørket. For ingen er sterk i egen kraft. De som strider mot Herren, går til grunne. Han lar det tordne over dem fra himmelen, Herren dømmer den vide jord. Måtte han gi sin konge styrke og gi sin salvede stor kraft!» AO2 159.2

Hanna uttalte seg profetisk både om David som skulle bli konge over Israel, og om Messias, Herrens salvede. I den profetiske sangen nevner hun først en trettekjær kvinne og hennes skryt, og beskriver så tilintetgjørelsen av Guds fiender og de gjenløstes endelige seier. AO2 159.3

Fra Sjilo drog Hanna i stillhet tilbake til sitt hjem i Rama. Samuel ble igjen i Guds hus for å læres opp til tjeneste for Herren under ledelse av øverstepresten. Fra det øyeblikk han begynte å fatte morens undervisning, lærte hun ham å elske Gud og betrakte seg som hans eiendom. Ved hjelp av ting han var fortrolig med i sine omgivelser, prøvde hun å lede hans oppmerksomhet mot Skaperen. Men den trofaste morens omsorg opphørte ikke da hun ble skilt fra gutten. Hun bad for ham hver eneste dag, og hvert år laget hun en ny kappe til ham. Den fikk han som et uttrykk for hennes kjærlighet når hun sammen med sin mann drog til Sjilo for å tilbe. Hver tråd i det lille klesplagget var innvevd med en bønn om at han alltid måtte være ren, edel og tro. Hun bad ikke om verdslig storhet for sønnen, men at han måtte oppnå den storhet som himmelen verdsetter, så han kunne ære Gud og bli til velsignelse for sine medmennesker. AO2 159.4

Hanna ble rikt belønnet. Hennes trofasthet er et verdig eksempel til etterfølgelse. Hver eneste mor får betrodd uvurderlige anledninger og uendelig kostbare skatter. Mange kvinner synes at hverdagens plikter er kjedelige og trettende. I stedet burde de betrakte dem som en stor og edel gave. Gjennom sin innflytelse kan moren være til velsignelse for verden, og dermed vil hun selv bli glad. I solskinn og regn kan hun lede barna på de rette stier opp mot det evige hjem. Men bare når hun selv setter alt inn på å følge Kristi undervisning, kan hun ha håp om å forme barnas karakter etter det guddommelige forbilde. AO2 160.1

Verden er full av ondskap. Moter og skikker har en veldig makt over de unge. Dersom moren forsømmer sin plikt til å undervise, veilede og tøyle barna, vil de helt naturlig velge det onde og forkaste det gode. Hver eneste mor bør ofte be denne bønn til Frelseren: «Lær oss hvordan vi skal bære oss at med barnet.» Hvis hun retter seg etter den undervisning Gud gir i sitt ord, vil hun få den visdom hun trenger. AO2 160.2