Alfa og Omega 2

Trofast tjener i templet

«Samuel vokste og ble stor og var til glede både for Herren og for mennesker.» Selv om Samuel tilbrakte barneårene i tjeneste for Gud ved helligdommen, var han ikke skånet for ond innflytelse. Sønnene til Eli fryktet ikke Gud og hedret ikke sin far. Men Samuel søkte ikke deres selskap og fulgte dem ikke på syndens vei. I stedet prøvde han hele tiden å bli slik Gud ville ha ham. Denne muligheten ligger åpen for alle unge mennesker. Gud gleder seg når endog små barn bestemmer seg for å tjene ham. AO2 160.3

Samuel var blitt betrodd i Elis varetekt. De fine karaktertrekk hos gutten gjorde at den gamle presten ble glad i ham. Samuel var vennlig og gavmild, lydig og ærbødig. Eli sørget over den selvrådighet hans egne sønner la for dagen, og fant hvile og trøst i selskap med denne gutten han var formynder for. Samuel var hjelpsom og vennlig. Aldri har en far holdt mer av sitt eget barn enn Eli holdt av denne gutten. Det var noe enestående at det eksisterte et slikt varmt vennskap mellom landets høyeste embetsmann og dette barnet. Da Eli var blitt svekket av alderdom, søkte han trøst hos Samuel. Hans egne sønners syndige atferd fylte ham med angst og samvit-tighetsnag. AO2 160.4

Det var ikke vanlig at levittene begynte den spesielle tjenesten de var kalt til, før de var tjuefem år. Men Samuel var et unntak fra denne regelen. For hvert år som gikk, ble stadig større ansvar lagt på ham. Mens han enda bare var et barn, fikk han en livkjortel av lerret som tegn på at han var innviet til tjeneste i helligdommen. AO2 160.5

Selv om han var svært ung da han begynte å gjøre tjeneste der, utførte han gudstjenstlige plikter som svarte til hans evner. Til å begynne med var det ganske beskjedne tjenester og slett ikke alltid behagelige. Men han utførte dem etter beste evne og med et villig hjerte. Han tok sin gudstro med i alt han gjorde. Han betraktet seg som Guds tjener, og sin gjerning som Guds gjerning. Gud anerkjente hans anstrengelser fordi han var drevet av kjærlighet til Gud og et oppriktig ønske om å gjøre hans vilje. Slik var det at Samuel samarbeidet med Gud, himmelens og jordens herre. Og Gud utrustet ham til å utføre en stor gjerning for Israel. AO2 160.6

Barn skulle læres opp til å betrakte hverdagens vanlige plikter som et ledd i Guds plan for dem, som en skole der de skulle lære å arbeide trofast og samvittighetsfullt. Da ville oppgavene være mer interessante og lystbetonte. Når man utfører enhver plikt som for Herren, blir selv det mest beskjedne arbeid interessant. Det knytter arbeidere på jorden sammen med de hellige vesener som gjør Guds vilje i himmelen. AO2 162.1

Fremgang i dette liv og muligheten til å oppnå det evige liv avhenger av om vi utfører de små ting trofast og samvittighetsfullt. Det minste Gud har skapt, er like fullkomment som det største. Den samme hånden som plasserte klodene i verdensrommet, har med den største kunstferdighet dannet liljene på marken. AO2 162.2

Likesom Gud er fullkommen på sitt felt, skal vi være fullkomne på vårt. En sterk, god og harmonisk karakter er bygd opp av enkelte handlinger som er utført på en samvittig-hetsfull måte. Så vel de minste som de største ting i livet bør utføres med troskap. Når vi er tro i det små og viser rettskaffenhet og vennlighet i alt vi gjør, vil vi spre glede på livs veien. Når så vårt verk på jorden er slutt, vil vi oppdage at hver minste plikt utført med troskap, har øvd en innflytelse til det gode som aldri vil gå tapt. AO2 162.3

De unge i vår tid kan bli like kostelige i Guds øyne som Samuel var. Hvis de holder fast på kristelig rettskaffenhet, kan de øve en sterk innflytelse som vil reformere verden. Det er behov for slike personer i vår tid. Gud har en oppgave for hver enkelt av dem. De som med troskap vil benytte de muligheter Gud har gitt dem, kan oppnå større resultater for Gud og sine medmennesker enn verden noen gang har vært vitne til. AO2 162.4