Alfa og Omega 4

Folkets ledere ble harme

Men folkets ledere ble fortørnet. De sa: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner da både hans far og hans mor. Hvordan kan han si at han er kommet ned fra himmelen?” De prøvde å vekke fordom ved hånlig å henvise til Jesu lave byrd. De ymtet foraktelig om hans liv som en vanlig galileer, og hentydet til hans familie som fattig og uanselig. De sa at på-standene denne ulærde tømmerman-nen kom med, ikke fortjente deres oppmerksomhet. På grunn av hans uforklarlige fødsel kom de med for-dekte antydninger om at han var av tvilsom avstamning. Slik ble de men-neskelige omstendigheter i forbindel-se med hans fødsel fremstilt som en skamplett på hans liv. AoO4 331.1

Jesus forsøkte ikke å forklare hem-meligheten ved sin fødsel. Han svarte ikke på spørsmålene om sitt himmels-ke opphav, like lite som han hadde svart på spørsmål om hvordan han var kommet over sjøen. Han prøvde ikke å gjøre oppmerksom på miraklene som kjennetegnet hans liv. Av fri vilje hadde han fraskrevet seg selv enhver menneskelig anseelse og tatt på seg en tjeners skikkelse. Men hans ord og gjerninger åpenbarte hans ka-rakter, Alle som åpnet sitt sinn for guddommelig lys, ville anerkjenne ham som Faderens enbårne Sønn, «full av nåde og sannhet».⁴ AoO4 331.2

Fariseernes fordom lå dypere enn deres spørsmål kunne tyde på. Den hadde sin rot i hjerter som var fordervet. Hvert ord og hver handling fra Jesus vakte motstand hos dem, for det sinnelaget som preget dem, fant ingen gjenklang hos ham. AoO4 331.3

«Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Faderen og lærer av ham, kommer til meg.» Ingen vil noensinne komme til Jesus uten at de blir dratt av Faderens kjærlighet. Gud drar alle til seg. Bare de som står imot, vil nekte å komme til Kristus. AoO4 331.4

Med ordene: «Alle skal være opp-lært av Gud,» hentydet Jesus til pro-fetien hos Jesaja: «Alle dine barn skal bli opplært av Herren, og stor blir freden for dine sønner.» ⁵ Dette skriftstedet anvendte jødene på seg selv. De roste seg av at Gud var deres lærer. Men Jesus viste hvor innholdsløs denne påstanden var, for han sa: «Den som hører på Faderen og lærer av ham, kommer til meg.» Bare gjennom Kristus kunne de få kunnskap om Faderen. Mennesker kunne ikke tåle synet av hans herlighet. De som hadde lært av Gud, hadde lyttet til hans Sønns røst. I Jesus fra Nasaret ville de anerkjenne ham som gjennom naturen og åpenbaringen hadde forkynt Faderen. AoO4 331.5

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.» Gjennom apostelen Johannes, som lyttet til disse ordene, forkynte Den Hellige Ånd til menighetene: «Dette er vit-nesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, eier livet.» ⁶ Og Jesus sa: «Jeg skal reise ham opp på den siste dag.» Kristus ble ett med oss, for at vi skulle bli én ånd med ham. Det er i kraft av denne forening vi skal komme frem fra graven, ikke bare som en manifestasjon av Kristi makt, men fordi hans liv ved troen er blitt vårt liv. De som ser Kristus i hans sanne natur og tar imot ham, har evig liv. Det er ved Ånden at Kristus bor i oss. Guds Ånd, som vi tar imot i tro, er begynnelsen til det evige liv. AoO4 331.6