Alfa og Omega 4

Jesu «legeme” og «blod”

Folket hadde minnet Jesus om mannaen som deres forfedre spiste i ørkenen, som om det var et større mirakel enn det Jesus hadde utført. Men han viste hvor fattigslig dette var sammenlignet med de velsignelser han var kommet for å gi. Mannaen kunne bare opprettholde den jordiske tilværelse. Den kunne ikke avverge døden eller sikre dem udødelighet. Men brødet fra himmelen ville gi sjelen næring til evig liv. Jesus sa: «Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid.» Til dette bildet føyer han nå et annet. Bare ved å dø kunne han gi menneskene liv. I de ordene som nå følger, henviser han til sin død som midlet til frelse: «Det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.» AoO4 332.1

Jødene skulle nettopp feire påsken i Jerusalem til minne om den natten da Israel ble utfridd og de egyptiske hjem ble hjemsøkt av dødscngelcn. Gud ville at de i påskelammet skulle se Guds lam, og gjennom dette symbolet ta imot ham som gav seg selv for verden. Men de hadde gjort symbolet til det som alt dreide seg om, uten å akte på den betydning det hadde. De så ikke Herrens legeme i det. Den samme sannhet som var symbolisert i påsketjenesten, ble fremholdt i Kristi ord. Likevel forstod de den ikke. AoO4 332.2

Nå utbrøt rabbinerne i harme: «Hvordan kan han gi oss sitt legeme å spise?» De lot til å forstå hans ord på samme bokstavelige måte som Nikodemus da han spurte: «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» ⁷ På en viss måte fattet de hva Jesus mente, men de var ikke villige til å innrømme det. Ved å mistyde hans ord håpet de å kunne vekke fordom mot ham hos folket. AoO4 332.3

Jesus avdempet ikke sin symbolske fremstilling, men gjentok sannheten i enda sterkere ordelag: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.” AoO4 332.4

Å spise Kristi legeme og drikke hans blod er å ta imot ham som en personlig frelser, i troen på at han tilgir våre synder, og at vi er fullkomne i ham. Det er ved å betrakte hans kjærlighet, ved å dvele ved den, ved å ta den til oss, at vi får del i hans natur. Hva maten er for legemet, må Kristus være for sjelen. Mat kan ikke gagne oss med mindre vi spiser den og den blir en del av oss. Slik har Kristus ingen verdi for oss hvis vi ikke kjenner ham som vår personlige frelser. En teoretisk kunnskap om ham vil ikke hjelpe oss. Vi må bli næret av ham, ta imot ham så hans liv blir vårt liv. Vi må oppta i oss hans kjærlighet og nåde. AoO4 333.1

Men selv ikke dette billedspråk kan helt og fullt fremstille den troendes forhold til Kristus. Jesus sa: «Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg.» Slik som Guds Sønn levde ved tro på Faderen, skal vi leve ved tro på Kristus. Så fullstendig var Jesus over-gitt til Guds vilje at Faderen alene kom til syne i hans liv. Selv om han ble prøvd i alt på samme måte som vi, stod han overfor verden upåvirket av det onde han var omgitt av. Slik skal vi seire likesom Kristus seiret. AoO4 333.2

Er du en Kristi etterfølger? I så fall er alt som er skrevet om det åndelige liv, skrevet for deg, og du kan oppnå det ved å bli ett med Jesus. Har du slappet av i din iver? Er din første kjærlighet blitt kald? Så motta igjen den kjærlighet som Kristus tilbyr! Spis hans legeme og drikk hans blod, så vil du bli ett med Faderen og Sønnen. AoO4 333.3

De vantro jødene nektet å legge noen annen mening i Jesu ord enn den rent bokstavelige. Ifølge seremoni- loven var det forbudt å smake blod, og nå tolket de Jesu ord som guds-bespottelse, og de kom i innbyrdes ordstrid. Til og med mange av disip-lene sa: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?” AoO4 333.4

Jesus svarte dem: «Synes dere dette er anstøtelig? Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? Det er Ånden som gjør levende; her kan mennesket intet utrette. De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv.” AoO4 333.5

Kristi liv som gir verden liv, er i hans ord. Det var ved sitt ord Jesus helbredet sykdom og drev ut onde ånder. Ved sitt ord bød han sjøen bli stille og oppreiste døde. Og folket kunne bevitne at det var kraft i hans ord. Han talte Guds ord slik som han hadde talt gjennom alle profetene og lærerne i Det gamle testamente. Det er Kristus som fremstilles i hele Bibelen, og han ønsket å rette sine etterføl- geres tro mot Ordet. Når han ikke lenger var synlig til stede blant dem, måtte Ordet være kilden til deres kraft. På samme måte som sin mester skulle de leve «av hvert ord som kommer fra Guds munn”. ⁸ AoO4 334.1

Likesom vårt fysiske liv oppholdes ved mat, blir vårt åndelige liv opp-holdt ved Guds ord. Hvert menneske må ta imot liv fra Guds ord for sin egen del. Likesom vi selv må spise for å få næring, må vi selv ta imot Ordet. Vi må ikke bare få det slik det kommer fra et annet menneske, men vi bør granske Bibelen omhyggelig, og be Gud om Den Hellige Ånds hjelp til å forstå hans ord. Vi bør ta én tekst og forvisse oss om at vi har funnet frem til det Gud ønsker å formidle til oss gjennom denne teksten. Så bør vi grunne over denne tanken inntil den blir vår egen, og vi vet hva Herren sier. AoO4 334.2

Jesu løfter og advarsler gjelder meg. For så høyt har Gud elsket ver-den at han gav sin Sønn, den enbårne, for at jeg ved å tro på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. De erfaringer som det fortelles om i Guds ord, må være mine erfaringer. Bønner og løfter, råd og advarsler er for meg. «Jeg er korsfestet med Kris-tus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå le-ver her på jorden, det lever jeg i tro-en på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.» Når troen på den måten tar imot sannheten og opptar den i seg, blir den en del av vårt vesen og drivkraften i livet. Når Guds ord får innpass i sjelen, former det tankelivet og griper inn i karak- terutviklingen. AoO4 334.3

Når vi stadig fester troens blikk på Jesus, blir vi styrket. Gud vil gi de mest dyrebare åpenbaringer til sitt folk som hungrer og tørster. De vil oppdage at Kristus er en personlig frelser. Når de tilegner seg hans ord, vil de oppdage at det er ånd og liv. Ordet tilintetgjør den naturlige, jor-diske natur og gir oss et nytt liv i Jesus Kristus. Den Hellige Ånd kommer til sjelen med sin trøst. Ved hans forvandlende kraft blir Guds bilde fremkalt i hans etterfølgere. De blir nye skapninger. Kjærlighet kommer i stedet for hat, og sinnet får likhet med det guddommelige. Dette er å leve «av hvert ord som kommer fra Guds munn”. Dette er å spise det brødet som kommer fra himmelen, Kristus hadde gitt uttrykk for en hellig og evig sannhet om forholdet mellom ham selv og hans etterføl-gere. Han kjente naturen hos dem som sa at de var hans disipler, og hans ord var en trosprøve for dem. Han sa at de måtte tro og handle etter det han hadde lært dem. Alle som tok imot ham, ville få del i hans natur og bli omdannet i samsvar med hans karak-ter. Dette innbefattet at de måtte gi avkall på sine ærgjerrige yndlings- planer. Det krevde at de helt og fullt overgav seg til Jesus. De var kalt til å bli selvoppofrende, saktmodige og ydmyke. De måtte vandre på den trange stien der han gikk, hvis de skulle få del i livets gave og himme-lens herlighet. ⁹ AoO4 334.4