Alfa og Omega 5

Kampens utfall

Etter at han traff denne avgjørelsen, falt han som døende til jorden. Hvor var nå disiplene, så de kunne holde hendene sine under hodet til sin avmektige mester, og varte pannen til ham som var «verre tilredt enn noen mann»? Frelseren tråkket vinpressen alene, og av folkene var ingen med ham. ⁶ AoO5 241.3

Men Gud led med sin Sønn. Engler var vitne til Frelserens sjeleangst. De så sin Herre omsluttet av legioner av demoniske krefter og hvordan han ble trykket ned av en gyselig og hem-melighetsfull redsel. Det var stillhet i himmelen. Ingen harpe ble rort. Fa-deren holdt tilbake strålene av lys, kjærlighet og glans fra sin kjære Sønn. Hvis dodelige mennesker kunne ha sett englehærens forbauselse da den i stum smerte betraktet dette, villede bedre forstå hvor utålelig synden er i hans øyne. AoO5 241.4

De verdener som ikke var falt i synd, og englene i himmelen, hadde med spent interesse fulgt med etter som striden nærmet seg slutten. Satan og ondskapens makter, den falne engleskaren, fulgte denne store krisen i frelsesplanen med spent oppmerk-somhet. Både de gode og de onde makter ventet for å se hvilket svar som ville komme på den bønnen Kristus hadde bedt tre ganger. Engler hadde lengtet etter å bringe lindring til Guds Sønn som led. Men det kunne de ikke. Det fantes ingen vei for Guds Sønn til å slippe unna. AoO5 241.5

I denne fryktelige krisen da alt stod på spill, og den hemmelighetsfulle kalken skalv i hånden på ham som led, da åpnet himmelen seg, og et lys strålte frem midt i den mørke og stormfulle krisestunden. Den mektige engelen som står for Guds ansikt, og som hadde overtatt den posisjonen som Satan hadde mistet, kom og stod ved siden av Kristus. Engelen kom ikke for å ta kalken fra Kristus, men for å styrke ham til å drikke den, med forsikring om Faderens kjærlighet. Han kom for å gi kraft til ham som bad og som var både guddommelig og menneskelig. Han rettet blikket hans mot den åpne himmelen og fortalte ham om de mennesker som ville bli frelst som et resultat av hans lidelser. Han forsikret ham om at hans Far var større og mektigere enn Satan, at hans død ville føre til Satans fullstendige nederlag, og at denne verdens riker ville bli gitt til Den Høyestes hellige. Han fortalte ham at etter all sin plage og sjelenød, skulle han se lys og bli tilfreds, for han ville få se mange mennesker frelst for evig. AoO5 242.1

Kristi sjeleangst opphørte ikke, men hans tungsinn og motløshet var borte. Stormen hadde ikke på noen måte avtatt, men han som den var rettet mot, var blitt styrket til å møte den. Han gikk frem, rolig og fattet. AoO5 242.2

En himmelsk fred preget det blodmerkede ansiktet. Han hadde holdt ut det som ikke noe menneske noen gang kunne tåle, for han hadde smakt dødssmerten for hvert eneste menneske. AoO5 242.3