Alfa og Omega 5
Sannheten som frigjør
Fariseerne og rådsherrene betraktet dette kravet som hovmodig og frekt. De kunne ikke finne seg i at et menneske lik dem selv skulle komme med slike påstander. De lot som om de helt overhørte det han sa, og spurte utfordrende: «Hvem er du?” De var oppsatt på å tvinge ham til å si at han var Kristus. Hans utseende og gjerning avvek sterkt fra det folk ventet seg. Hvis han sa like ut at han var Messias, ville det etter deres mening føre til at han ble forkastet som en bedrager. AoO5 28.2
Men på spørsmålet: «Hvem er du?” svarte Jesus: «Nettopp det jeg sier dere.” Det som var blitt åpenbart i hans ord, ble også åpenbart i hans natur. Han var legemliggjørelsen av de sannheter han lærte. Videre sa han: «Jeg gjør ikke noe av meg selv, men taler slik Faderen har he rt meg. Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som er etter hans gode vilje.» Han gjorde ikke noe forsøk på å bevise sitt krav på å være Messias, men påviste at han var ett med Gud. Hadde deres sinn vært åpent for Guds kjærlighet, ville de ha tatt imot Jesus. AoO5 28.3
Blant hans tilhørere var det mange som i tro ble dratt til ham. Til dem sa han: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» AoO5 28.4
Dette tok fariseerne som en for-nærmelse. De så bort fra at nasjonen lenge hadde vært under fremmed åk, og utbrøt med harme: «Vi er Abra-hams ætt og har aldri vært noens trel-ler. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Jesus så på disse personene som var slaver under sitt hat, og som pøns-ket på hevn, og svarte bedrøvet: «Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Den som gjør synd, er syndens trell.» De levde i den verste form for trell-dom, for de var behersket av ondska-pens makt. AoO5 28.5
Hver den som nekter å overgi seg til Gud, er under en annen makts kon-troll. Han er ikke sin egen. Han kan snakke om frihet, men han er i det usleste slaveri. Han får ikke se skjønn-heten i del som er sannhet, for sinnet kontrolleres av Satan. Mens han smig-rer seg med at han bare retter seg etter sin egen dømmekraft, er det mørkets fyrste han lyder. Kristus kom for å frigjøre menneskene fra de lenker som bandt dem til trelldom under synden. «Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» «For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov.» 8 AoO5 28.6
I gjenløsningens verk finnes det in-gen tvang. Ingen ytre makt blir brukt. Under Guds Ånds innflytelse overlates det til mennesket selv fritt å velge hvem det vil tjene. 1 den forandring som foregår når et menneske overgir seg til Jesus, finnes den høyeste grad av frihet. Det er menneskets egen handling å avvise synd. Det er sant at vi ikke selv har noen kraft til å frigjøre oss fra Satans herredømme. Men når vi ønsker å bli frigjort fra synden, og i vår store nød roper etter en kraft som er utenfor og over oss selv, blir sjelskreftene gjennomtrengt av Den Hellige Ånds kraft, og vi vil adlyde Guds vilje. AoO5 29.1
Det eneste vilkår som muliggjør menneskenes frihet, er at de blir ett med Kristus. «Sannheten skal gjøre dere fri,» og Jesus er sannheten. Syn-den kan bare herske når den får svek-ket sinnet og ødelagt sjelens frihet. Å gi seg inn under Guds vilje betyr gjenopprettelse av en selv — til men-neskets sanne ære og verdighet. Guds lov som vi forplikter oss på, er «frihe-tens lov». 9 AoO5 29.2