Alfa og Omega 5

Lyskilden

Det var blitt morgen. Solen var nettopp gått opp over Oljeberget, og strålene falt med blendende glans på marmorpalassene og fikk gullet på tempelmurene til å funkle, da Jesus pekte på det og sa: «Jeg er verdens lys.» AoO5 26.4

En av dem som lyttet til disse ordene, lot dem lenge etter gjenlyde i dette opphøyde skriftordet: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.» «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden,» ¹ AoO5 26.5

Lenge etter at Jesus var faret opptil himmelen, skrev også Peter under Guds Ånds ledelse og husket det sym-bolet Jesus hadde brukt: «Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bor dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter.» ² AoO5 26.6

Når Gud åpenbarte seg for sitt folk, hadde lyset alltid vært et symbol på hans nærvær. Ved det skapende ord i begynnelsen hadde lyset skint ut av mørket. Lyset hadde vært innhyllet i skystøtten om dagen og i ildstøtten om natten og hadde ledet Israels veldige folkeskarer. Lyset flammet i fryktinngytende velde og glans omkring Herren på Sinai-fjellet. Det var lys over soningsstedet i tabernaklet. Salomos tempel var fylt med lys da det ble innviet. Lys strålte over Betlehems høyder da englene forkynte frelsens budskap til hyrdene som holdt vakt om natten. AoO5 27.1

Gud er lys, og i ordene: «Jeg er ver-dens lys», erklærte Jesus at han var ett med Gud og i slekt med hele men-neskeheten. Det var han som i begyn-nelsen sa: «Det bli lys i mørket.» ³ Han er solens, månens og stjernenes lys. Han var det åndelige lys som i symboler, forbilder og profetier hadde skint over Israel. Men lyset var ikke gitt til jødefolket alene. Slik som sol-strålene trenger igjennom til jordens fjerneste avkroker, skinner lyset fra rettferds sol på hvert eneste menneske. AoO5 27.2

Han var «det sanne lys, som lyser for hvert menneske”, og det «kom nå til verden». Verden har hatt sine store lærere, mennesker med betydelige evner og som var store forskere. Det de har sagt, har stimulert tenkningen og åpnet opp umåtelige felter av kunn-skap. Disse menneskene er blitt hed-ret som sin slekts veiledere og vel-gjørere. Men det finnes en som står høyere enn de gjør. «Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn.” «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.» ⁴ AoO5 27.3

Vi kan etterspore rekken av verdens store lærere så langt tilbake som beretningen om menneskeheten går, men lyset var før dem. Slik som månen og stjernene i solsystemet skinner ved at de reflekterer lyset fra solen, gjenspeiler verdens store tenkere — så langt som deres lære er sann — strålene fra rettferds sol. Hvert tenkningens gullkorn og hvert glimt av in-telligens kommer fra ham som er ver-dens lys. AoO5 27.4

I våre dager hører vi mye om høyere utdanning. Den virkelige høyere utdanning er den som blir meddelt av ham, og «i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede». «I ham var liv, og livet var menneske-nes lys.» ⁵ «Den som følger meg,» sa Jesus, «skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» AoO5 27.5

I ordene: «Jeg er verdens lys” er-klærte Jesus seg for å være Messias. I templet som Jesus nå underviste i, hadde den aldrende Simeon talt om ham som «et lys som blir til åpen-baring for hedningene og til «re for ditt folk Israel”. ⁶ Her anvendte han en profeti på Kristus som hele Israel kjente godt til. AoO5 27.6

Ved profeten Jesaja hadde Den Hellige And erklært: «Det er ikke nok at du er min tjener som skal reise opp igjen Jakobs stammer og føre de be-varte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende.» ⁷ Det var en al-minnelig forståelse at denne profetien talte om Messias. Og da Jesus sa: «Jeg er verdens lys,» kunne folk ikke unngå å forstå at han gjorde krav på å være ham som loftet gjaldt. AoO5 28.1