Alfa og Omega 5

3—«Verdens lys»

Jesus talte igjen til dem og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” AoO5 26.1

Da Jesus sa dette, var han i den tempelforgården som særlig hadde tilknytning til tjenesten i forbindelse med løvhyttefesten. Midt i denne for-gården stod to høye master med store lampeholdere. Etter kveldsofferet ble alle lampene tent, og de kastet sitt lys ut over Jerusalem. Denne seremonien var til minne om lysstøtten som veile-det Israel i ørkenen, og den ble også betraktet som et symbol som pekte frem til Messias’ komme. Om kvelden når lampene ble tent, var denne forgården skueplass for fryd og glede. Prestene i templet og folkets råds-herrer, menn i gråhåret alder, tok del i festdansen til lyden av instrumentmusikk og levittenes sang. AoO5 26.2

Ved å opplyse Jerusalem på denne måten gav folk uttrykk for sitt håp om at Messias skulle komme og la sitt lys skinne over Israel. Men for Jesus hadde dette en videre betydning. Like som de strålende tempel-lampene lyste opp alt omkring dem, opplyser Kristus verdens mørke. Han er kilden til åndelig lys. Likevel var dette symbolet ufullkomment. Det store lyset som han selv hadde satt på himmelen, var en sannere fremstilling av herligheten av hans egen misjon. AoO5 26.3