Alfa og Omega 1

Frelser for alle folk

Mange mener at Gud satte en skil-levegg mellom hebreerne og verden omkring, og at hans omhu og kjærlighet i stor utstrekning ble holdt borte fra resten av menneskeheten for å komme Israel til gode. Men det var ikke Guds mening at hans folk skulle lage et skille mellom seg selv og sine medmennesker. Guds uendelige kjærlighet omfattet alle mennesker. Selv om de hadde forkastet ham, ønsket han hele tiden å åpenbare seg for dem og gi dem del i sin kjærlighet og nåde. På en spesiell måte velsignet han det utvalgte folket for at de skulle være til velsignelse for andre. AoO1 343.3

Gud kalte Abraham og gav ham ære og velstand. Hans troskap var et lys for folk i de land han oppholdt seg. Abraham isolerte seg ikke fra menneskene omkring. Han hadde et vennskapelig forhold til kongene i na-bolandene, og noen av dem behandlet ham med stor respekt. Hans rettskaffenhet og uselviskhet, hans tapperhet og velvilje var et uttrykk for Guds natur. I Mesopotamia, Kanaan, Egypt, ja endog blant innbyggerne i Sodoma ble himmelens Gud åpenbart gjennom hans representant. AoO1 344.1

Slik åpenbarte Gud seg også gjennom Josef for folket i Egypt og alle de land som hadde forbindelse med dette mektige riket. Hvorfor sørget Herren for at Josef fikk en så høy posisjon blant egypterne? Han kunne ha fullført sin hensikt med Jakobs sønner på en annen måte. Men han ønsket å gjøre Josef til et lys, og han plasserte ham ved kongens hoff for at ly-set fra himmelen skulle nå vidt og bredt. AoO1 344.2

Josef representerte Kristus gjennom sin visdom og rettlinjethet, sin renhet og vennlighet i livets hverdag og sin dype interesse for folkets beste — et folk av avgudsdyrkere. Dette hedenske folket fikk se Skaperens og Gjenløserens kjærlighet i livet til ham som var deres velgjører, og som hele Egypt vendte seg til i takknemlighet og anerkjennelse. AoO1 344.3

På samme måte skulle Moses være et lys ved hoffet i det største riket på jorden. Hensikten var at alle som ville, skulle få lære å kjenne den sanne og levende Gud. Egypterne fikk del i alt dette lyset for Guds straffedommer ramte dem. AoO1 344.4

Da Israel ble utfridd fra Egypt, ble kunnskapen om Guds makt kjent vidt og bredt. Krigerfolket i festningsbyen Jeriko skalv av frykt. «Da vi hørte om det, ble vi helt motløse,» sa Rahab, «og nå er det ingen som våger å møte dere. For Herren deres Gud er Gud både oppe i himmelen og her nede på jorden.»7 Århundrer etter utgangen fra Egypt minnet filisternes prester sitt folk om plagene i Egypt og advarte dem mot å kjempe mot Israels Gud. Da Gud kalte Israels folk og velsignet og opphøyet dem, var det ikke fordi de alene skulle få del i hans velsignelser ved å lyde hans lov. Gjennom dem ønsket han å åpenbare seg for alle folk. Det var for å gjennomføre dette at han påla dem å holde seg atskilt fra de avgudsdyrkende nasjoner omkring dem. AoO1 344.5

Gud avskydde avgudsdyrkelse og alle de synder som følger i dens spor. Derfor påla han sitt folk ikke å blande seg med andre folkeslag, «gjøre deres gjerninger» og dermed glemme Gud. Han forbød dem å gifte seg med avgudsdyrkere for at de ikke skulle bli dratt bort fra ham. Det var like nød-vendig da som nå at Guds folk holder seg rent og ikke lar seg «flekke til av verden”. De må holde seg fri fra verdens ånd, for den er i strid med sannhet og rettferdighet. Men det har aldri vært Guds mening at hans folk skulle stenge seg ute fra verden i selvrettferdig isolasjon, så de ikke kunne ha noen innflytelse på den. AoO1 344.6

I likhet med sin mester er Kristi et-terfølgere i enhver tidsalder kalt til å være verdens lys. Frelseren sa: «En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så lyser det for alle i huset,» det vil si i verden. Og så føyde han til: «Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!»8 Det var nettopp dette Noah, Abraham, Josef og Moses gjorde, og det var dette Gud ønsket at Israel skulle gjøre. AoO1 345.1

Deres onde, vantro hjerte som var under Satans kontroll, fikk dem til å skjule lyset i stedet for å la det skinne for folkeslagene omkring. Det var den samme holdning som fikk dem til enten å følge hedningenes fordervede skikker eller isolere seg i eksklusiv stolthet som om Guds omsorg bare gjaldt dem. AoO1 345.2