LYS FRA DET HØYE

Bønn i Jesu navn, 11. mars

«Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherlighet gjennom Sønnen.” Joh 14,13. LFDH 76.1

Jeg er så takknemlig for at vi kan ha full tillit til Gud. Vi ærer også Herren når vi stoler på ham og kommer til ham med alle våre vanskeligheter. ... Herren Gud synes ikke at frelsens prinsipper var fullstendige med bare hans egen kjærlighet. Han har selv utpekt en advokat som står ved Guds alter, kledt i menneskelig skikkelse. Som vår forbeder er det hans oppgave å fremstille oss for Gud som hans sønner og døtre. Kristus går i forbønn for dem som har tatt imot ham. Han gir dem rett til, på grunn av hans egen fortjeneste, å bli medlemmer av den kongelige familie, barn av den himmelske konge. Og Faderen viser sin uendelige kjærlighet til Kristus som betalte løsepenger for oss med sitt blod, ved å ta imot og ønske velkommen Kristi venner som sine venner. Han er tilfreds med den forsoning som er gjort. Han er herliggjort ved sin Sønns inkarnasjon, hans liv, død og midlertjeneste for menneskene. LFDH 76.2

Våre bønner bedt i Kristi navn når opp til Faderen. Jesus går i forbønn for oss, og Faderen lar alle sin nådes rikdommer fritt stå til vår disposisjon til glede for oss selv og for at vi kan meddele dem til andre. Jesus sier: Be i mitt navn. Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere, for han selv elsker dere, fordi dere har elsket meg. Gjør bruk av mitt navn. Det vil gjøre deres bønner virkningsfulle, og Faderen vil gi dere sin nådes rikdommer. Be derfor, og dere skal få, så deres glede kan bli fullkommen. LFDH 76.3

Hvilken selvoppofrende kjærlighet! Hvilket privilegium vi har fått! Kristus er forbindelsesleddet mellom Gud og mennesker. Idet vi nærmer oss Gud gjennom Kristi fortjeneste, er vi kledt i hans prestelige kledning. Han gir oss plass nær ved sin side og omslutter oss med sin menneskelige arm mens han med sin guddommelige arm griper om Den eviges trone. Han legger sin fortjeneste og velluktende røkelse i røkelseskaret og gir det i våre hender for å oppmuntre oss til bønn. Han har lovt å høre og besvare våre begjæringer. Ja, Kristus er blitt mellommannen mellom mennesker og Gud når vi ber. ¹⁸ LFDH 76.4