LYS FRA DET HØYE

Vår adgang til Faderen, 12. mars

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn.” Joh 16, 23. LFDH 77.1

Vi må be i Jesu, vår forbeders navn. Våre bønner har bare verdi når de er bedt i hans navn. Han har bygget bro over den avgrunnen som synden har skapt. Ved sitt soningsoffer har han bundet de som tror på ham, til seg selv og sin Far. Hans navn er det eneste under himmelen som vi kan bli frelst ved. ... LFDH 77.2

Vi må ikke bli så overveldet av tanken på vår synd og våre feil at vi holder opp med å be. Noen blir klar over deres store svakhet og blir mismodige. Satan kaster sin mørke skygge mellom dem og den Herre Jesus, som er deres sonoffer. De sier: Det nytter ikke for meg å be. Mine bønner er så blandet med onde tanker at Herren vil ikke høre dem. LFDH 77.3

Dette er Satans tilskyndelser. Som menneske møtte og motstod Kristus denne fristelsen, og han vet hvorledes han skal komme dem til hjelp som er fristet på denne måten. Det var på våre vegne han «bad og bønnfalt ... med høye rop og tårer,» Hebr 5,6. LFDH 77.4

Mange skjønner ikke at deres tvil kommer fra Satan. De blir motløse og forsakte og blir overvunnet i kampen. Selv om dine tanker er onde, så hold ikke opp med å be. Hvis vi i vår egen styrke og visdom kunne be riktig, kunne vi også leve riktig og ville ikke behøve noe soningsoffer. Men hele menneskenaturen er ufullkommen. Opplær og oppøv sinnet til i all enkelhet a legge fram for Herren dine behov. Når du inderlig søker Gud og ber om tilgivelse for din synd, vil en renere og helligere atmosfære omgi sjelen. ¹⁹ LFDH 77.5

Herren ønsker at vi skal gjøre fremgang i bønnen og bære fram våre åndelige ofre med stadig større tro og kraft. ... Han har gitt sin egen Sønn for vår forløsning. Hvis vi med en levende tro tar imot ham som vår frelser, har vi fått en priviligert stilling hos Gud, for Kristus står for sin Far og sier: «Legg deres synder på meg. Jeg vil bære deres skyld. De er min eiendom. Jeg har tegnet dem i mine hender.” På våre vegne viser han Faderen merkene etter korsfestelsen, de merker som han vil beholde gjennom evigheten. ²⁰ LFDH 77.6