LYS FRA DET HØYE

Den gylne rege, 10. oktober

«Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere også få ettergitt.» Luk 6, 37. LFDH 291.1

I disse vers finner vi en klar beskrivelse av alle kristnes plikt: «Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere også få ettergitt. Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt skal dere få i fanget. For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.” «Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.» Luk 6, 37. 38. 31. Dette er prinsipper vi gjør vel i å oppelske. ... LFDH 291.2

De som selv har syndet mot Gud, bør ikke nekte å tilgi en angrende synder. På samme måte som de behandler et medmenneske som i ånd eller handling har gjort noe galt og etterpå angrer det, vil Gud behandle dem på grunn av deres karaktermangler. Den som ikke viser barmhjertighet mot sine medmennesker, kan ikke vente å bli beskyttet av Guds miskunn. Han er selv avhengig av den barmhjertighet Gud har pålagt ham å vise mot alle han får innflytelse over, for å reise opp dem som ikke har tatt imot frelsen. Dersom han nekter å utvikle dette guddommelige trekk, vil han selv lide under forsømmelsen. ... LFDH 291.3

Vi bør huske at alle begår feil. Selv menn og kvinner med mange års erfaring forviller seg stundom. Men Gud forkaster dem ikke på grunn av deres feiltagelser. Alle Adams sønner og døtre får den forrett å bli prøvd på nytt. Jesu sanne etterfølger møter sin feilende bror i samme ånd som Kristus. Istedenfor å tale fordømmende, husker han ordene: «Den som får en synder til å vende om fra sin gale vei, han redder en sjel fra døden og dekker over en mengde synder.” Jak 5, 20. LFDH 291.4

I den kjempende menighet vil mennesker alltid behøve oppreisning fra syndens følger. Den som i visse henseender står over en annen, er underlegen på andre områder. Alle er offer for fristelser og behøver broderlig medfølelse og interesse. Å vise miskunn i vår daglige omgang med hverandre, er et av de mest virksomme midler i karakterdannelsen, for bare de som vandrer med Kristus, kan vise sann barmhjertighet. ¹⁸ LFDH 291.5