LYS FRA DET HØYE

Hjelp til de feilende, 11. oktober

«Brødre, dersom noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever ved Ånden, vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet, og pass deg selv, så ikke du også blir fristet.» Gal 6, 1. LFDH 292.1

Gud er kjærlighet, Gud er liv. Han har rett til å gjenløse og gjenreise. Før verden ble grunnlagt, ble Guds Sønn overgitt til å dø, og frelsesplanen er «den hemmelighet som har vært holdt skjult fra evige tider.» Rom 16, 25. LFDH 292.2

Likevel er synden uforklarlig. Vi finner ingen grunn til dens eksistens. Ingen kjenner Gud før han ser seg selv som en synder, i lys av Golgatas kors. Men når han i sin store nød roper på en syndstilgivende frelser, får han se Gud som en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet. Kristi verk består i å frelse og oppreise, å oppsøke og frelse det som er fortapt. Dersom vi har samfunn med ham, har vi også del i den guddommelige natur og skal samarbeide med Gud. Vi skal forbinde de som er skadet og såret. Dersom en bror eller søster har feilet, skal vi ikke hjelpe fienden til å bryte ned og ødelegge. Vi skal samarbeide med Kristus for å reise opp ham eller henne med en mild ånd. LFDH 292.3

Grunnlaget for vårt håp i Kristus er at vi ser oss selv som syndere som behøver frelse og oppreisning. Det er fordi vi er syndere at vi har mot til å gjøre krav på hans frelsende nåde. La oss derfor være varsomme, så vi ikke behandler de villfarne med en holdning som gir uttrykk for at vi ikke trenger frelsen. La oss ikke avvise, fordømme og ødelegge som om vi var uten feil. Det er Kristi verk å sette i stand, helbrede og gjenreise. Gud er kjærlighet. ... Han ... gir ikke Satan anledning til å triumfere ved å la det verste komme til syne eller ved å avsløre våre svakheter overfor våre fiender. ¹⁹ LFDH 292.4

Kristus kom for å bringe frelsen innenfor alles rekkevidde. . . .Selv den mest villfarne og syndige ble ikke forbigått. Hans innsats var særlig rettet mot dem som mest trengte til den frelse han kom for å gi oss. Jo større behov de hadde for forandring i sitt liv, desto mer interesse og medfølelse viste han, desto mer oppriktig arbeidet han. Hans store, kjærlige hjerte ble dypt rørt i møtet med dem som var i den mest håpløse situasjon og mest trengte til hans forvandlende nåde. ²⁰ LFDH 292.5