LYS FRA DET HØYE
La oss hjelpe hverandre, 9. oktober
«Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» Ef 4,15. LFDH 290.1
Jeg ønsker at vi av hjertet kunne forplikte oss til ikke å si noe mot en bror eller søster. Husk at også de blir fristet, kanskje enda sterkere enn vi blir. ... De som er mest villfarne, er de som mest trenger til vår hjelp. Tal ikke sladder om dem. Kom ikke med bemerkninger om deres karakter, men gå til dem i Jesu kjærlighet, i kjærlighet til sannheten, og prøv å hjelpe dem. . . . LFDH 290.2
Når du er plaget av tvil og det er mørkt i ditt sinn, er den beste vei ut av mørket å hjelpe noen andre som er mismodige. Når vi forsøker å styrke andre, styrker vi vårt eget samfunn med Gud. Når vi er vennlige mot andre, hjelper vi oss selv, for vi vil bli møtt med samme holdning. Det menneske som har den dypeste erfaring med Kristus, vil vise den ømmeste medfølelse for dem som trenger hjelp.... LFDH 290.3
Vi vil alltid omgås feilende mennesker, og i samfunnet med dem kan vi legge en kristen karakter for dagen. Vi bør ikke vise dem fra oss, men la vårt lys skinne på dem og hjelpe dem mot himmelen. Alle som har Kristi Ånd, vil gjøre det han gjør. Og dersom vi ser en eller annen som går bort fra Kristus, vil vi føle det samme som han følte overfor det fortapte får. Det var nitti og ni i flokken, men han gikk ut og lette etter det ene som hadde gått seg vill. Dette er den ånd vi skal legge for dagen. LFDH 290.4
Som Guds barn bør vi vandre i lyset. Når lyset skinner over oss, vil vi opplyse stien for andre. La oss oppelske takknemlighet til Gud. Da vil vi ikke feste blikket ved de små vanskeligheter. Skal vi handle feilaktig, selv om våre brødre og søstre gjør det? Vi har feil, som dem, og vi trenger medfølelse i like stor grad. Vi bør ha medlidenhet med hverandre. LFDH 290.5
«La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte.” Kol 3, 16. Dette er den kristnes forrett. 17 LFDH 290.6