LYS FRA DET HØYE

Et brorskap, 8. oktober

«Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.” Åp 15, 4. LFDH 289.1

Kristus vil at vi skal innse hvor nær vi er knyttet til hverandre. En guddommelig frelser døde for alle, for at alle skulle finne sin guddommelige kilde i ham. I Kristus Jesus er vi ett. Når vi kaller Gud «vår Far”, blir vi løftet til samme rang. Vi blir medlemmer av den kongelige familie, barn av den himmelske Konge. Hans sannhets prinsipper knytter hjerte til hjerte, om vi er rike eller fattige, høye eller lave. LFDH 289.2

Når Den Hellige Ånd virker på menneskesinnet, vil alle små klager og anklager vi bringer mot hverandre, bli lagt til side. De klare stråler fra rettferdighetens sol vil skinne inn i sinnets og hjertets kammer. I vår gudstjeneste vil det ikke være noen forskjell mellom fattige og rike, hvite og fargede. All fordom vil smelte bort. Vi vil komme fram for Gud som brødre. Vi er fremmede og pilegrimer på vei mot et bedre land, et himmelsk land. Der vil det for alltid være slutt på all storhet, alle anklager, alt selvbedrag. Alle masker vil bli lagt bort, og vi skal «se ham som han er”. LFDH 289.3

Kanskje er det et beskjedent hus vi samles i til gudstjeneste. Men ikke desto mindre er det anerkjent av Gud. Dersom vi tilber i ånd og sannhet og i hellig skjønnhet, vil det være som himmelens port for oss. Når vi gjentar lærdommer om Guds underfulle gjerninger og uttrykker vår takknemlighet i bønn og sang, vil engler fra himmelen ta opp tråden og forene seg med oss i lovsang og takk til Gud. Dette driver Satans makt tilbake. Knurr og klage forstummer, slik at han mister terreng. LFDH 289.4

Gud lærer oss å samles i hans hus for å utvikle den sanne kjærlighets særtrekk. Dette vil berede dem som bor på Jorden for de boliger Kristus har gått bort for å gjøre i stand til dem som elsker ham. Sabbat etter sabbat, og nymåne etter nymåne, vil de samles i helligdommen for å forene seg i renere lovsangstoner, i lov og pris til ham som sitter på tronen og Lammet, for alltid. ¹⁶ LFDH 289.5