LYS FRA DET HØYE

223/366

Glede i tjenesten, 10. august

«Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles trell.» Mark 10, 43. 44. LFDH 230.1

Det er bare gjennom et liv i tjeneste vi kan finne sann lykke. Den som lever et selvisk og unyttig liv, har det elendig. Han er utilfreds med seg selv og med alle andre. Herren oppdrar sine arbeidere, slik at de blir beredt til å fylle den plass de har fått. På denne måten vil han gjøre dem i stand til å tjene ham bedre. . . . LFDH 230.2

Det er mange som ikke er tilfredse med å tjene Gud tillitsfullt der han har satt dem eller med å utføre det arbeid han har lagt i deres hender, uten å klage. Det er rett å være misfornøyd med vår egen måte å utføre vår plikt på, men vi skal ikke være misfornøyd med plikten i seg selv, fordi vi heller ville gjøre noe annet. I sitt forsyn gir Gud oss mennesker en tjeneste som er til legedom for vårt syke sinn. Han søker å få oss til å gi avkall på det vi helst vil, det som ville gjøre oss uskikket for det arbeid han har for oss, om vi oppelsket det. LFDH 230.3

Det finnes dem som ønsker å herske over andre og som trenger å lære underdanighet. Gud gjør en forandring i deres liv. Kanskje stiller han dem overfor plikter de ikke ville velge. Dersom de er villige til å la seg lede av ham, vil han gi dem nåde og styrke til å utføre disse plikter i en ydmyk og hjelpsom ånd. På denne måten blir de skikket til å fylle plasser der deres disiplinerte evner kommer til sin rett, og de kan være til stor nytte. LFDH 230.4

Gud oppdrar noen gjennom skuffelser og tilsynelatende nederlag. Han har til hensikt at de skal lære å mestre vanskeligheter. Han inspirerer dem med en overbevisning om å vende alle tilsynelatende nederlag til noe godt. LFDH 230.5

Ofte gråter og ber mennesker på grunn av de forviklinger og hindringer de møter. Men dersom de vil holde fast ved den første tillit helt til slutt, vil han rydde deres vei. De vil lykkes i kampen mot tilsynelatende uovervinnelige vanskeligheter, og dette får dem til å oppleve den høyeste glede. 16 LFDH 230.6