Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Tiden svinner hastig

Tiden går hurtig inn i evigheten. Vil noen nå holde tilbake fra Gud det som strengt tatt hører ham til? Skal noen nekte ham det som man riktig nok kan gi uten å innlegge seg noen fortjeneste, men som man ikke uten skade kan nekte? Herren har latt enhver få sin gjerning, og de hellige engler ønsker at vi skal utføre dette arbeid. Når dere våker, ber og arbeider, er disse engler beredt til å samarbeide med dere. Når forstanden blir påvirket av den Hellige Ånd, vil alle gode egenskaper på en harmonisk måte etterkomme den guddommelige vilje. Da vil menneskene gi Gud det som tilhører ham. Og de vil si: «Alle ting kommer fra deg, og av ditt eget gir vi deg frivillig.» Måtte Gud tilgi sitt folk at det ikke har gjort dette. VFM3 63.5

Brødre og søstre, jeg har søkt å legge saken fram for dere slik som den er. Men forsøket svarer ikke på langt nær til virkeligheten. Vil dere avslå min henstilling? Det er ikke meg som appellerer til dere. Det er Herren Jesus som ga sitt liv for verden. Jeg har bare vært lydig mot Guds vilje, mot hans krav. Vil dere benytte anledningen til å ære Guds verk og vise respekt for de tjenere han har sendt ut for å gjøre hans vilje ved at de veileder sjeler til himmelen? VFM3 64.1

«Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser. Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver. Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning, som skrevet er: Han strødde ut, han ga de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid. Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet, idet I blir rike i alle ting til all oppriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud. For den hjelp som ytes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for oppriktigheten i eders samfunn med dem og med alle, idet også de med bønn for eder lenges etter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder. Gud være takk for sin usigelige gave!» 2 Kor. 9, 6—15. VFM3 64.2

* * * * *

De som i egenkjærlighet holder sine midler tilbake, behøver ikke å bli forundret dersom Guds hånd adspreder. Det som skulle ha vært helliget til fremme av Guds verk og hans sak, men som er blitt tilbake, blir kanskje overlatt til en likegyldig sønn, og han kan sette det over styr. En fin hest, et forfengelig hjertes stolthet, kan finnes død i stallen. Av og til kan en ku dø. Frukt eller annen avling kan gå tapt. Gud kan spre de midler han har lånt ut til sine husholdere, dersom de unnlater å bruke dem til hans ære. Jeg så at noen kanskje ikke kommer til å lide noen slike tap som en påminnelse om deres forsømmelse av plikten, men deres stilling kan være desto mer håpløs. — 1871. «Testimonies», II, side 661, 662. VFM3 64.3