Veiledning For Menigheten, 3. bd.
Sett pris på Guds kjærlighet
Vet du ikke at han elsket oss og ga seg selv for oss forat vi til gjengjeld skulle overgi oss til ham? Hvorfor skulle ikke kjærlighet til Kristus komme til syne hos alle som tar imot ham i tro, likså virkelig som hans kjærlighet er kommet til uttrykk for oss som han døde for? VFM3 62.3
Kristus er fremstilt som en som går ut for å lete og søker etter det fåret som var fortapt. Det er hans kjærlighet som omslutter oss og fører oss tilbake til folden. Hans kjærlighet gir oss den forrett å kunne sitte sammen med ham i de himmelske boliger. Når det velsignede lys fra Rettferdighetens Sol skinner inn i våre hjerter og vi hviler i fred og glede i Herren, så la oss prise Herren — prise ham som er vårt ansikts frelse og vår Gud. La oss prise ham ikke bare med ord, men ved å vie alt vi er og alt vi har, til ham. VFM3 62.4
1900 — «Testimonies», VI, side 479—482. VFM3 62.5
«Hvor meget skylder du min Herre?» Du kan ikke regne det ut. Alt det du har, er hans. Vil du da holde tilbake det som han gjør krav på? Vil du i egenkjærlighet holde fast på det som om det skulle være dit eget, når han gjør krav på det? Vil du holde det tilbake og bruke det til noe annet formål enn det å frelse sjeler? Det er på denne måten tusener av sjeler går fortapt. Hvordan kan vi på en bedre måte vise at vi setter pris på Guds offer, på hans store gave til denne verden, enn ved at vi sender våre gaver og offer ut med lov og takk på våre leper på grunn av den store kjærlighet som han har elsket oss med og dratt oss til seg med? VFM3 63.1
Vend deres ansikt mot himmelen i bønn til Gud og fremstill dere for ham som hans tjenere, og alt det dere har, som noe som hører ham til, og si: «Herre, av ditt eget gir vi deg frivillig.» Når dere står foran Golgatas kors og ser den evige Guds Sønn korsfestet for dere, og dere erkjenner denne uforlignelige kjærlighet, denne vidunderlige åpenbarelse av nåden, da må deres alvorlige spørsmål være: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Han har sagt til dere: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!» Mark. 16, 15. Når dere ser sjeler i Guds rike som er frelst ved deres gaver og deres tjeneste, vil dere ikke da glede dere over at dere fikk anledning til å utføre dette arbeid? VFM3 63.2
Om Kristi apostler står det skrevet: «De gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte med.» Mark. 16, 20. Ennå venter det himmelske univers på kanaler som barmhjertighetens strømmer kan flyte gjennom ut til hele verden. Den samme kraft som apostlene hadde, står nå til rådighet for dem som vil utføre Guds tjeneste. VFM3 63.3
Fienden vil sette i verk enhver mulig plan for å hindre at lyset skal skinne på nye steder. Han vil ikke at sannheten skal bringes ut «som et brennende bluss». Vil våre brødre samtykke i at han skal ha fremgang i sine planer for å hindre verket? VFM3 63.4