Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Kapittel 34—Menighetsdisiplin

Når man skal behandle feilende medlemmer i menigheten, må Guds folk omhyggelig følge den undervisning som Frelseren gir i det attende kapitel hos Matteus. VFM3 159.1

Menneskene er Kristi eiendom, kjøpt av ham for en høy pris og knyttet til ham med den kjærlighet som han og hans far har åpenbart for dem. Hvor forsiktige bør vi derfor ikke være i våre handlinger mot hverandre! Menneskene har ingen rett til å tenke ondt om sine medmennesker. Medlemmene i menigheten har ingen rett til å følge sine egne påfunn og tilbøyeligheter når de behandler medlemmer som har begått feil. De bør ikke engang la sine fordommer angående den fei-lende komme til uttrykk, for når de gjør dette, bringer de den onde surdeigen inn i andres sinn. Ufordelaktige rykter om en bror eller søster går fra det ene menighetsmedlemmet til det andre. Det blir begått feil og øvd urett fordi en eller annen er uvillig til å følge de anvisninger Herren Jesus har gitt. VFM3 159.2

«Om din bror synder mot deg,» sa Kristus, «da gå bort og irettesett ham i enrom!» Matt. 18, 15. Snakk ikke med andre om feilen. Den blir fortalt til en, dernest til en annen og så til en tredje, og stadig vokser ryktet inntil hele menigheten kommer til å lide. La saken bli ordnet «i enrom». Dette er Guds plan. «Gi deg ikke for hastig i strid med noen, forat det ikke skal sies: Hva vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam? Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet.» Ord. 25, 8. 9. Se ikke gjennom fingrer med synd hos din bror, men avslør ham ikke, for da øker du bare vanskeligheten og gjør at irettesettelsen kommer til å se ut som en hevn. Tal ham til rette på den måten som Guds Ord anviser. VFM3 159.3

Tillat ikke at krenkede følelser blir utviklet til hat. Tillat ikke at såret blir betent og slår ut i giftige ord som smitter tilhørernes sinn. Tillat ikke at bitre tanker fortsatt fyller ditt og hans sinn. Gå til din bror og tal i ydmykhet og oppriktighet med ham om saken. VFM3 159.4

1902 — «Testimonies», VII, side 260—264. VFM3 159.5

Hva forseelsen enn går ut på, så bringer det ikke noen forandring i den planen Gud har lagt når det gjelder ordning av misforståelser og personlig forurettelse. Når man taler alene og i Kristi ånd med den som har feilet, vil vanskeligheten ofte bli fjernet. Gå til den feilende med et hjerte fylt med Kristi kjærlighet og sympati, og søk å gjøre opp saken. Resonnér rolig og behersket med ham. La ikke noen vrede ord komme over dine leper. Tal til ham på en måte som kan appellere til hans bedre dømmekraft. Husk disse ord: «Den som omvender en synder fra hans villfarende vei, han frelser en sjel fra døden og skjuler en mangfoldighet av synder.» Jak. 5, 20. VFM3 160.1

Bring din bror det middel som kan helbrede misnøyens sykdom. Gjør din del for å hjelpe ham. Betrakt det som et privilegium så vel som en plikt å gjøre dette av hensyn til enhet og fred i menigheten. Hvis han vil høre på deg, har du vunnet ham som en venn. VFM3 160.2