Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Himmelen er interessert

Hele himmelen er interessert i samtalen mellom den som er blitt forurettet og den som har forsett seg. Når den feilende tar imot den irettesettelsen som blir gitt i Kristi kjærlighet, erkjenner sin feil og ber om tilgivelse hos Gud og hos sin bror, blir hans hjerte fylt med himmelsk lys. Striden er endt. Vennskap og tillit er gjenopprettet. Kjærlighetens olje fjerner den sårheten som forurettelsen har ført med seg. Guds Ånd binder hjerte til hjerte, og det er jubel i himmelen over den enheten som er blitt opprettet. VFM3 160.3

Når de som på den måten er blitt forent i kristelig fellesskap, sender opp bønn til Gud og forplikter seg til å gå fram på en rettferdig måte, elske barmhjertighet og vandre ydmykt for Gud, får de en stor velsignelse. Hvis de har gjort noe galt mot andre, fortsetter de omvendelsens verk ved å bekjenne og erstatte, fast bestemt på å gjøre hverandre godt. Dette er å oppfylle Kristi lov. VFM3 160.4

«Men vil han ikke høre, da ta ennå en eller to med deg, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners ord.» Matt. 18, 16. Ta med deg slike som er åndeligsinnet, og snakk med den feilende om hans feilgrep. Kanskje han da vil bøye seg for de forente henstillinger fra disse brødre. Når han ser deres enighet om saken, vil det kanskje gå opp et lys i hans sinn. VFM3 160.5

«Men hører han ikke på dem,» hva skal man da gjøre? Skal noen få i et styremøte påta seg det ansvaret å utelukke den som feiler? «Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten.» Matt. 18, 17. La menigheten fatte beslutning angående sine medlemmer. VFM3 160.6

«Men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en tolder.» Matt. 18, 17. Hvis han ikke vil gi akt på det menigheten sier, hvis han motsetter seg alle anstrengelser som blir gjort for å vinne ham tilbake, hviler det et ansvar på menigheten å fjerne ham som medlem. Hans navn bør strykes av bøkene. VFM3 161.1

Ingen embetsmann i menigheten bør råde til, ikke noe styre anbefale eller noen menighet bestemme at en synders navn skal strykes av menighetens bøker før den undervisningen Kristus har gitt, er blitt nøye fulgt. Når man har fulgt denne undervisning, står menigheten uten ansvar for Gud. Man må da la det onde tre fram som det er, og få det vekk forat det ikke skal utbre seg videre og videre. Sunnheten og renheten i menigheten må bevares forat den må kunne stå uplettet for Gud, iført Kristi rettferdighets kledning. VFM3 161.2

Dersom den feilende omvender seg og bøyer seg under Kristi disiplin, bør han få anledning til en ny prøve. Og selv om han ikke omvender seg, selv om han står utenfor menigheten, har Guds tjenere fremdeles en oppgave å gjøre for ham. De skal med alvor søke å lede ham til omvendelse. Og dersom han bøyer seg for påvirkningen av den Hellige Ånd og ved å bekjenne og avstå fra sin synd gir bevis på at han er omvendt, skal man tilgi ham og by ham velkommen tilbake til menigheten, hvor graverende hans forsyndelse enn måtte ha vært. Hans brødre skal oppmuntre ham på den rette veien og behandle ham som de ville ønske å bli behandlet hvis de var i hans sted, mens de selv må passe på at ikke også de blir fristet. VFM3 161.3

«Sannelig sier jeg eder,» fortsatte Kristus, «alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Matt. 18, 18. VFM3 161.4