Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Omhyggelig overveielse under bønn

Enhver som har plass i rådseller styremøter, bør skrive disse ordene i sitt hjerte: Jeg arbeider med tiden og evigheten for øye, og jeg er ansvarlig hos Gud for de motiver som driver meg til handling. La dette være hans motto. La Salmistens bønn være hans bønn: «Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lepers dør! Bøy ikke mitt hjerte til noe ondt.» Sal. 141, 3. 4. VFM3 158.1

Når man rådslår sammen om verkets fremme, bør ikke noen enkelt mann være en herskende makt, en stemme for alle. Metoder og planer som blir foreslått, bør omhyggelig behandles slik at brødrene må kunne veie sine relative fordeler og avgjøre hvilke man bør følge. Når vi overveier arbeidsfelter der plikten synes å kalle oss, er det godt å ta i betraktning de vanskeligheter som man kan komme til å møte på disse arbeidsmarker. VFM3 158.2

Så vidt mulig bør styrene gi folket forståelse av planene slik at menighetens dømmekraft må kunne være til støtte for deres planlegginger. Mange av menighetsmedlemmene har stor klokskap og andre ypperlige åndsegenskaper. Deres interesse for fremme av saken bør vekkes opp. Mange vil kanskje kunne bli ledet til å få dypere innsikt i Guds verk og til å søke visdom fra det høye til å utvide Kristi rike ved å frelse sjeler som omkommer av mangel på livets ord. Menn og kvinner med et edelt sinn vil også heretter bli føyet til dem som disse ordene blir sagt om: «I har ikke utvalt meg, men jeg har utvalt eder, ... til å gå ut og bære frukt.» Joh. 15, 16. VFM3 158.3

* * * * *

Dere bør ta Herren med dere til hvert av deres rådslagningsmøter. Hvis dere merker at han er nær i deres forsamlinger, vil enhver handling foregå samvittighetsfullt og under bønn. Ethvert prinsippløst motiv vil bli undertrykt, og oppriktighet vil kjennetegne alle deres handlinger i små så vel som i store saker. Søk først Gud om råd, for det er nødvendig forat dere skal kunne rådslå sammen på rette måte. VFM3 158.4

Dere trenger til å våke for at livets travle aktivitet ikke skal få dere til å forsømme bønn når dere mest trenger til den styrken som bønnen kan gi. Gudsfrykt står i fare for å bli fortrengt fra sjelen på grunn av overdreven hengivenhet til arbeid. Å berøve sjelen for den styrke og den himmelske visdommen som venter på deres krav, er et stort onde. Dere behøver det lyset som Gud alene kan gi. Ingen er skikket til å utføre sitt arbeid dersom han ikke har denne visdom. — 1889 — «Testimonies», V, side 560. VFM3 158.5