Veiledning For Menigheten, 3. bd.

114/284

Forholdet mellom mat og styremøter

Før våre brødre samles til rådseller styremøter, burde hver enkelt fremstille seg for Gud og omhyggelig ransake sitt hjerte og prøve sine motiver. Be om at Herren må åpenbare selvet for deg slik at du ikke på en uklok måte kritiserer eller fordømmer forslag som blir lagt fram. VFM3 156.3

Ved veldekte bord spiser folk ofte meget mer enn de med letthet kan fordøye. Den overlessede maven kan ikke utføre sitt arbeid som den VFM3 156.4

1902 — «Testimonies», VII, side 256—259. skulle. Følgen blir en ubehagelig følelse av tretthet i hjernen, og tankene arbeider ikke hurtig. Uriktige sammensetninger av fødemidler skaper forstyrrelse. Det oppstår gjæring, blodet blir forurenset, og hjernen blir uklar. VFM3 156.5

Den vanen å forspise seg eller å spise for mange slags retter til ett og samme måltid, er ofte årsak til dårlig fordøyelse. De fintfølende fordøyelsesorganene blir på den måten påført alvorlig skade. Forgjeves legger maven ned protest og henstiller til hjernen å tenke fra årsak til virkning. Den overdrevne mengden som blir spist, eller den uriktige sammensetningen øver sin skadelige virkning. Forgjeves kommer forutgående ubehagelige følelser med en advarsel. Følgen blir lidelse. Sykdom kommer i stedet for helse. VFM3 157.1

Noen vil kanskje spørre: Hva har dette med styremøter å gjøre? Ganske meget. Virkningene av feilaktig spisning gjør seg gjeldende i rådsog styremøter. Mavens tilstand har innvirkning på hjernen. En sykelig mave volder forstyrrelse og usikkerhet i sinnstilstanden. En sykelig mave forårsaker sykelighet i hjernen og leder ofte et menneske til hårdnakket å holde fast ved uriktige meninger. Den påtatte visdom hos en slik er dårskap hos Gud. VFM3 157.2

Jeg fremholder dette som årsaken til forholdene i mange rådsog styremøter, der spørsmål som krevde omhyggelig gransking, bare er blitt gjenstand for liten overveielse, og avgjørelser av den største betydning er blitt tatt på en hurtig måte. Når det burde ha rådet enstemmig mening i bekreftende retning, har avgjort negative oppfatninger ofte ført til en fullstendig endring i den atmosfæren som preget et møte. Slike følger er blitt fremstilt for meg om og om igjen. VFM3 157.3

Jeg legger disse tingene fram nå, fordi det er blitt pålagt meg å si til mine brødre i predikevirksomheten: Ved at dere er umåteholdne i spørsmålet om mat, blir dere uskikket til klart å se forskjellen mellom hellig og alminnelig ild. Og ved denne mangel på måtehold åpenbarer dere dessuten den ringeakt dere har for de advarsler Herren har gitt dere. Hans ord til dere er: «Hvem blant eder frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Når han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud! Se, alle I som tenner ild, som væpner eder med brannpiler, gå selv inn i luen av eders ild og blant de brannpiler I har tent! Fra min hånd skal dette times eder; i pine skal I komme til å ligge.» Es. 50, 10. 11. VFM3 157.4

Skal vi ikke dra nær til Herren så han kan frelse oss fra alt umåtehold i mat og drikke, fra all vanhellig, begjærlig lidenskap, all ugudelighet? Skal vi ikke ydmyke oss for Gud og legge vekk alt som ødelegger kjødet og ånden, slik at vi i hans frykt kan fullkomme en hellig karakter? VFM3 157.5