Veiledning For Menigheten, 2. bd.

88/314

Utsett det ikke lenger

Min bror, min søster, jeg vil be deg om å overveie dette. Enhver av dere har et arbeid å utføre. Deres utroskap og forsømmelse står skrevet imot dere i himmelens dagbok. Dere har svekket deres krefter og forminsket deres evner. Dere mangler den erfaring og den brukbarhet som dere kunne ha eid. Men før det for alltid er for sent, vil jeg formane dere til å våkne opp. Nøl ikke lenger! Dagen er nesten til ende. Solen i vest holder på å synke for alltid for deres blikk. Men mens Kristi blod ennå taler, kan dere finne forlatelse. La enhver sjelens evne bli samlet og de få timene som er igjen, bli benyttet til alvorlig arbeid for Gud og for deres medmennesker. VM2 136.1

Mitt hjerte er dypt grepet. Jeg klarer ikke å uttrykke mine følelser når jeg ber for sjeler som går fortapelsen i møte. Skal jeg trygle forgjeves? Som Kristi sendebud ønsker jeg å vekke dere til å arbeide på en måte som dere aldri har arbeidet før. Den plikten som hviler på deg, kan du ikke legge på en annen. Ingen annen enn du kan gjøre ditt arbeid. Holder du lyset tilbake, må en eller annen bli i mørke på grunn av din forsømmelse. VM2 136.2

Evigheten ligger utstrakt foran oss. Teppet vil snart gå opp. Vi som har denne høytidelige, ansvarsfulle stilling — hva gjør vi, hva tenker vi på når vi henger fast ved vår egoistiske lyst til makelighet, mens sjeler går fortapt overalt omkring oss? Er våre hjerter blitt fullstendig ufølsomme? Kan vi ikke innse eller forstå at vi har et arbeid å gjøre for å frelse andre? Brødre, tilhører dere den klasse mennesker som har øyne og ikke ser, og som har ører og ikke hører? Har Gud forgjeves gitt dere kunnskap om sin vilje, har han forgjeves sendt dere advarsel etter advarsel? Tror dere på den evige sannhets erklæringer om det som snart skal komme over jorden? Tror dere at Guds straffedommer hen-ger over folket, og kan dere fortsatt sitte i ro og mak, dovne, likegyldige og forlystelsessyke? VM2 136.3