Veiledning For Menigheten, 2. bd.

En appell til lekbrødre

Alle må vise sin troskap mot Gud ved å gjøre forstandig bruk av den kapital som er betrodd dem, ikke bare når det gjelder midler, men også når det gjelder enhver evne som kan bidra til å oppbygge hans rike. Satan vil gjøre bruk av alle mulige påfunn for å hindre sannheten i å nå dem som er sunket ned i villfarelse. Men advarselens og formaningens røst må lyde til dem. Og mens bare noen få er opptatt med dette arbeid, burde tusener være likså interessert som disse er. VM2 134.3

Det har aldri vært Guds hensikt at lekmedlemmene i menigheten skulle være fritatt for å arbeide i hans sak. “Gå ... og arbeid i min vingård!” er Mesterens befaling til enhver av hans etterfølgere. (Matt. 21, 28.) Så lenge det er uomvendte sjeler i verden, bør det gjøres de mest aktive, alvorlige, nidkjære og bestemte anstrengelser for å frelse dem. De som har tatt imot lyset, bør opplyse dem som ikke har fått det. Dersom menighetsmedlemmene ikke tar fatt på dette arbeid, viser de at de ikke har noen levende forbindelse med Gud. Deres navn er skrevet ned som late tjenere. Kan dere ikke se grunnen til at det ikke er mer åndelighet i våre menigheter? Det er fordi dere ikke er Kristi medarbeidere. VM2 135.1

Gud har gitt hvert menneske en oppgave. La enhver av oss vente på Gud, så vil han lære oss hvordan vi kan arbeide og hvilket arbeid vi er best skikket til å utføre. Men ingen må gå ut med en følelse av selvstendighet for å forkynne nye teorier. Arbeiderne bør være i overensstemmelse med sannheten og med sine brødre. Det bør være samråd og samarbeid. Men de må ikke føle at de ved hvert skritt må spørre en eller annen høyere embetsmann om de må gjøre dette eller hint. . . . VM2 135.2

Det arbeid menigheten har forsømt å utføre i en tid med fredelige og gode forhold, blir den nødt til å utføre i en fryktelig krise og under de mest nedslående og ubehagelige omstendigheter. De advarsler som en verdslig innstilling har brakt til å forstumme eller holde tilbake, må lyde under den bitreste motstand fra troens fiender. Og på den tid vil den overflatiske, konservative klasse mennesker, som ved sin innflytelse stadig har hindret verket i å gjøre fremgang, gi opp troen og ta standpunkt sammen med dens erklærte fiender som de lenge har hatt sympati med. Disse frafalne vil da legge det bitreste fiendskap for dagen og gjøre alt som står i deres makt for å gjøre vondt mot og baktale sine tidligere brødre og opphisse til forbitrelse mot dem. Denne tid er like foran oss. VM2 135.3

Hvert medlem i menigheten kommer til å bli prøvd og forsøkt. De vil bli stilt under forhold der de vil bli nødt til å vitne for sannheten. Mange kommer til å bli oppfordret til å tale i rådsforsamlinger og for domstoler, kanskje enkeltvis og alene. Den erfaringen som ville ha vært dem til hjelp i denne kritiske situasjon, har de forsømt å tilegne seg, og de føler seg tunge i sjelen av anger over de anledninger og privilegier som de har forspilt og forsømt. VM2 135.4