Veiledning For Menigheten, 2. bd.

I den sanne gudsfrykts kraft

Noen av våre ledende menn er tilbøyelige til å la seg lede av den ånd som apostelen Johannes la for dagen da han sa: “Mester, vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.” Mark. 9, 38. Organisasjon og disiplin er av vesentlig betydning, men det er i denne tid en stor fare for at man viker av fra det enfoldige i Kristi evangelium. Det vi trenger til, er mindre tillit til bare former og seremonier, og langt mer av kraften i sann gudsfrykt. La alle som er villige, arbeide i hvilken som helst stilling, når bare deres liv og karakter er eksemplarisk. Selv om de kanskje ikke retter seg nøyaktig etter dine metoder, bør det ikke sies et eneste ord for å fordømme dem eller gjøre dem motløse. Da fariseerne ønsket at Jesus skulle få barna som sang hans pris, til å bli tause, sa Frelseren: “Om disse tier, skal stenene rope. ” Luk. 19, 40. Profetien må oppfylles. VM2 134.1

Slik er det også i disse dager. Verket må fullføres. Det er mange slags arbeid. La enhver utføre en del og gjøre sitt beste. Den som har et talent, skal ikke begrave det i jorden. Gud har gitt enhver sin gjerning som svarer til vedkommendes evner. De som er betrodd større tillitsverv og evner, bør ikke søke å hindre dem som er mindre dyktige eller har mindre erfaring. Menn med ett talent kan kanskje nå en klasse mennesker som de som har to eller fem talenter, ikke kan få adgang til. Både store og små er utvalte kar til å bære livsens vann til tørste sjeler. La ikke dem som forkynner ordet, legge sine hender på den ringeste arbeider og si: “Enten må du arbeide etter denne linjen eller også slett ikke arbeide.” Hold fingrene derfra, brødre! La enhver virke i sin egen sfære, med sin egen rustning på, og gjøre det han kan på sin beskjedne måte. Styrk hans hender i arbeidet. Det er ikke tid nå til fariseisk kontroll. La Gud virke gjennom hvem han vil. Budskapet må gå sin gang. VM2 134.2