Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Et verk skal utføres

Gud har åpenbart hva som skal skje i de siste dager, forat hans folk skal kunne være beredt til å stå i motstandens og vredens storm. De som er blitt advart om de begivenheter som venter dem, må ikke bli sittende rolig og avvente den kommende storm og trøste seg med at Herren vil skjule sine trofaste på trengselens dag. Vi må være som menn som venter på sin Herre, ikke i ørkesløs forventning, men i alvorlig arbeid og med urokkelig tro. Det er ikke tid for oss nå til å la vårt sinn være opptatt med ting av underordnet betydning. Mens menneskene sover, har Satan det travelt med å legge forholdene slik til rette at Herrens folk ikke kan oppnå barmhjertighet eller rettferdighet. Søndagsbevegelsen baner seg vei i det dunkle. De ledende tilslører selve kjernen i spørsmålet, og mange som slutter seg til bevegelsen, ser ikke hvor den underliggende strømmen fører hen. Etter sin bekjennelse er den mild og tilsynelatende kristelig, men når den engang taler, vil den åpenbare drakens ånd. VM2 125.2

Det er vår plikt å gjøre alt som står i vår makt for å unngå den truende fare. Vi bør søke å avverge fordom ved å stille oss i det riktige lys overfor folket. Vi bør vise dem hva spørsmålet virkelig gjelder, og på den måten legge ned den mest virkningsfulle protest mot forholdsregler som innskrenker samvittighetsfriheten. Vi bør ransake Skriftene og være i stand til å påvise grunnen for vår tro. Profeten sier: “De ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.” Dan. 12, 10. VM2 125.3

De som ved Kristus har adgang til Gud, har en viktig oppgave foran seg. Nå er tiden inne til å gripe vår styrkes arm. Davids bønn bør være predikanters og lekmenns bønn: “Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.” Sal. 119, 126. Herrens tjenere bør nå gråte mellom torhallen og alteret og rope: “Spar, Herre, ditt folk, og overgi ikke din arv til vanære. ” Joel 2, 17. VM2 125.4

Gud har alltid virket for sitt folk når det har vært i ytterste nød, når håpet om at ødeleggelse kunne avverges, syntes å være minst. Gudløse menneskers planer og menighetens fiender er underlagt hans makt og hans bestemmende forsyn. Han kan påvirke statsmennenes hjerter. Den vrede som fyller de opprørte og misfornøyde og dem som hater Gud, hans sannhet og hans folk, kan han lede bort som vannstrømmer, dersom han bestemmer det. Bønn beveger Allmaktens arm. Han som fylker stjernene i deres orden på himmelhvelvingen, han som med sitt ord hersker over bølgene på det store dyp — denne samme ubegrensede skaper vil virke til beste for sitt folk dersom de påkaller ham i tro. Han vil legge bånd på mørkets makter inntil advarselen er forkynt for verden, og inntil alle som vil gi akt på det, er beredt til striden. Forfølgelse stiller sannheten i forgrunnen. “Menneskers vrede skal prise deg,” sier Salmisten. “Det som er igjen av vreden, skal du [d. e. Gud] betvinge. ” Sal. 76, 11 (eng. overs.). Det er Guds hensikt at sannheten skal komme i forgrunnen og bli gjenstand for undersøkelse og drøftelse, selv om det skjer ved hjelp av den forakt den blir utsatt for. Menneskenes sinn må settes i bevegelse. Enhver strid, enhver fornærmelse, enhver baktalelse blir et Guds middel til å anspore til undersøkelse og til å vekke dem som ellers ville sove. VM2 126.1

Slik har det vært i Guds folks historie i fortiden. Fordi de nektet å tilbe det store gullbildet som Nebukadnesar hadde reist opp, ble de tre hebreerne kastet i ildovnen. Men Gud tok vare på sine tjenere midt i flammene, og resultatet av forsøket på å fremtvinge avguderi var at kunnskapen om den sanne Gud ble brakt til de fyrster og stormenn som var kommet sammen fra det vidstrakte babyloniske riket. VM2 126.2

På samme måte da det gikk ut en befaling med forbud mot å tilbe noen annen Gud enn kongen. Da Daniel etter sin sedvane sendte sine bønner opp til himmelens Gud tre ganger daglig, ble fyrstenes og herskernes oppmerksomhet rettet mot hans forhold. Han fikk anledning til å tale for seg og vise hvem den sanne Gud er og til å forklare grunnen til at han alene bør tilbes, og til å vise hvilken plikt vi har til å gi ham pris og hyllest. Og Daniels utfrielse fra løvehulen var et nytt bevis på at den han tilba, var den sanne og levende. VM2 126.3

På samme måte ble fengslingen av Paulus årsak til at evangeliet ble brakt ut til konger, fyrster og herskere som ellers ikke ville ha fått dette lys. Alle anstrengelser som blir gjort for å hindre at sannheten skal trenge fram, tjener bare til at den blir utbredt. Herligheten i sannheten trer klarere fram når den blir betraktet fra det ene synspunkt etter det annet. Villfarelse krever forkledning og tilsløring. Den kler seg i engleklær, og enhver åpenbarelse av dens sanne karakter svekker utsikten til at den skal ha fremgang. VM2 126.4

Det folk som Gud har satt til å ta vare på hans lov, må ikke tillate at lyset blir holdt skjult. Sannheten skal forkynnes på jordens mørke steder. Den møter hindringer som må overvinnes. Et stort verk skal utføres, og dette verk er betrodd dem som kjenner sannheten. De bør sende opp mektige bønner til Gud om hjelp nå. Kristi kjærlighet må være utøst i deres egne hjerter. Kristi Ånd må bli utgytt over dem, og de må gjøre seg beredt til å bestå i dommen. Når de helliger seg til Gud, vil en overbevisende kraft følge deres anstrengelser for å fremholde sannheten for andre, og dens lys kommer til å få innpass i mange hjerter. VM2 127.1

Vi må ikke lenger sove på Satans trollmark, men gjøre bruk av alle våre hjelpekilder og benytte ethvert middel som forsynet har gitt oss. Den siste advarselen skal forkynnes for “mange folk og ætter og konger og tunger”. Og løftet er gitt: “Se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende! ” Åp. 10, 11; Matt. 28, 20. VM2 127.2