Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Et tegn på at enden er nar

Ved det påbud som innskjerper den pavelige institusjon i strid med Guds lov, vil vårt land [Amerika] fullstendig ta avstand fra rettferdighet. Når protestantismen engang rekker hånden over kløften for å gripe romermaktens hånd, når den strekker seg ut over avgrunnen for å gripe spiritismens hånd, og når vårt land under innflytelse av dette trefoldige forbund fornekter ethvert prinsipp i sin grunnlov som en protestantisk og republikansk stat, da skal vi vite at tiden er inne for Satans kraftige virksomhet, og at enden er nær. På samme måte som ankomsten av romerhæren var et tegn for disiplene på den overhengende ødeleggelse av Jerusalem, slik skal dette frafallet være et tegn for oss på at grensen for Guds overbærenhet er nådd, at målet for vårt lands ugudelighet er fullt, og at nådens engel holder på å fly bort for aldri mer å vende tilbake. Guds folk blir da styrtet ut i de forhold med lidelser og nød som profeten har skildret som Jakobs trengsel. Ropet fra de trofaste forfulgte stiger opp til himmelen. Og på samme mate som Abels blod ropte fra jorden, er det også røster som roper til Gud fra martyrers graver, fra havets dyp, fra fjellenes dyp og fra klosterhvelvinger: “Herre, du hellige og sanndru! hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden? ” Åp. 6, 10. VM2 124.2

Herren utfører sitt verk. Hele himmelen er i virksomhet. All jordens Dommer vil snart reise seg for å hevde sin ringeaktede autoritet. Befrielsens tegn vil bli satt på de mennesker som holder Guds bud, som har aktelse for hans lov, og som nekter å ta dyrets eller dets billedes merke. VM2 125.1