Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Forholdet mellom synd og sykdom

Satan er opphavsmannen til sykdom, og legen fører en kamp mot hans virksomhet. Sinnslidelser er utbredt overalt. Ni tiendedeler av de sykdommer menneskene lider under, stammer fra sinnslidelser. Kanskje det er en eller annen stadig vanskelighet i hjemmet, og denne vanskeligheten eter seg som en kreftsvulst inn i selve sjelen og svekker livskreftene. Samvittighetsnag for synd kan til tider undergrave helsen og få sinnet ut av likevekt. Det finnes også villfarende lærdommer, som f. eks. læren om et evig brennende helvete og de gudløses endeløse pine, som ved å lede til overdrevne og forvrengte anskuelser om Guds vesen har hatt den samme virkningen på følsomme sinn. Vantro mennesker har utnyttet slike ulykkelige tilfelle til det ytterste og lagt skylden for sinnssykdom på religionen. Men dette er en stor urett som ikke vil bli dem til glede når de en gang skal møte den igjen. Kristi religion er langt fra noen årsak til sinnslidelse, men tvert imot et av de mest virkningsfulle hjelpemidler mot denne sykdom. Den er nemlig et kraftig lindringsmiddel for nervene. Legen trenger mer enn men-neskelig visdom og styrke for å kunne vite hvordan han skal bringe hjelp i de mange vanskelige tilfelle av lidelser i sinn og hjerte, som han må behandle. Dersom han ikke kjenner til kraften i den guddommelige nåde, kan han ikke hjelpe den som lider, men bare gjøre vanskeligheten verre. Er han derimot fast knyttet til Gud, blir han i stand til å hjelpe det syke, plagede sinn. Han vil da kunne vise sine pasienter til Kristus og lære dem å bringe alle sine bekymringer og vanskeligheter til ham som bærer alles byrder. VM2 119.2

Det er en viss forbindelse mellom synd og sykdom som er guddommelig bestemt. Ikke noen lege kan praktisere en måned uten å se eksempler på dette. Han kan ignorere kjensgjerningen, hans sinn kan være så opptatt med annet at det unngår hans oppmerksomhet, men dersom han er oppmerksom og ærlig, kan han ikke unngå å måtte innrømme at synd og sykdom står i samme forhold til hverandre som årsak og virkning. Legen burde være snar til å oppdage dette og til å handle i overensstemmelse med det. Når han har vunnet tillit hos dem som lider og han har lindret deres plager og brakt dem tilbake fra gravens rand, vil han kunne lære dem at sykdom er en følge av synd, og at det er den falne fiende som prøver å få dem til å legge seg til vaner som ødelegger helse og sjel. Legen kan innprente for dem hvor nødvendig det er å fornekte seg selv og være lydig mot livets og heisens lover. Særlig vil han kunne innprente de rette prinsipper i de unges sinn. VM2 120.1

Gud elsker sine skapninger med en kjærlighet som er både øm og sterk. Han har bestemt naturlovene, men hans lover er ikke vilkårlige krav. Ethvert “du skal ikke”, enten det gjelder fysisk eller moralsk lov, inneholder et løfte. Dersom vi er lydige mot dette krav, vil velsignelse følge våre skritt. Dersom vi overtrer det, vil fare og ulykke bli følgen. Hensikten med Guds lover er å bringe hans folk nærmere til ham. Han vil frelse dem fra det onde og lede dem til det gode, dersom de vil la seg lede. Men han vil aldri tvinge dem. Vi kan ikke forstå Guds planer, men vi kan stole på ham, og vi må vise vår tro ved våre gjerninger. . . . VM2 120.2