Veiledning For Menigheten, 2. bd.
Kapittel 22—Verdslig sinn en snare
På den endelige oppgjørsdagen vil det vise seg at Gud kjenner hver enkelt ved navn. Det er et usynlig vitne til enhver handling i livet. VM2 116.1
“Jeg vet om dine gjerninger, ” sier han “som går midt imellom de syv gullysestaker.” Åp. 2, 1. 2. Han kjenner til hvilke anledninger som er blitt satt til side. Han vet hvor utrettelig Den gode hyrdes anstrengelser har vært for å søke dem som for vill på krokete veier og for a føre dem tilbake til fredens trygge sti. Igjen og igjen har Gud kalt på de forlystelsessyke. Igjen og igjen har han latt sitt Ords lysglimt falle på deres sti forat de måtte kunne se faren og unnfly. Men videre og videre går de med spøk og vittigheter fremover på den brede vei inntil deres prøvetid engang opphører. Guds veier er rettferdige og rette, og når dommen blir avsagt over dem som er funnet for lette, vil hver munn være lukket. . . . VM2 116.2
“Uten tro er det umulig å tekkes Gud,” for “alt som ikke er av tro, er synd. ” Heb. 11, 6; Rom. 14, 23. Den tro som er nødvendig, består ikke bare i å innrømme læresetninger, men er en tro som er virksom ved kjærlighet og renser sjelen. Ydmykhet, saktmodighet og lydighet er ikke tro, men de er virkninger eller en frukt av troen. Disse dyder må dere ennå nå opp til ved å lære i Kristi skole. Dere kjenner ikke himmelens tanke og prinsipper. Dens språk er nesten et fremmed språk for dere begge. Guds Ånd taler ennå til deres beste, men jeg har en alvorlig og engstelig tvil om hvorvidt dere vil akte på den stemmen som har talt til dere i årevis. Jeg håper dere vil gjøre det, og at dere vil omvende dere og leve. VM2 116.3
Synes dere det er et for stort offer å overgi deres stakkars uverdige selv til Jesus? Vil dere velge syndens og dødens håpløse trelldom fremfor å skille lag med verden og knytte dere til Kristus med kjærlighetens bånd? Jesus lever ennå og går i forbønn for oss. Dette bør hver dag vekke takknemlighet i våre hjerter. Den som innser sin skyld og hjelpeløshet, kan komme akkurat som han er og motta Guds velsignelse. Løftet tilhører ham dersom han vil gripe det i tro. Men den som er VM2 116.4
1885 — “Testimonies”, V, side 435-439. rik i sine egne øyne, eller som føler seg aktverdig og rettferdig og ser med verdens øyne og kaller det onde godt og det gode ondt, kan ikke be og få, fordi han ikke føler noen trang til det. Han føler seg mett, og derfor må han gå tomhendt bort. VM2 116.5
Dersom dere kommer så langt at dere føler en angst for deres egne sjeler, og dersom dere flittig søker Gud, vil han la seg finne av dere. Men han vil ikke godkjenne en halvhjertet omvendelse. Dersom dere vil forsage deres synder, er han alltid beredt og villig til å forlate. Vil dere overgi dere til ham nå i denne stund? Vil dere se hen til Golgata og spørre: “Gjorde Jesus denne oppofrelsen for meg? Gikk han gjennom ydmykelse, skam og forakt og led den grusomme døden på korset fordi han gjerne ville frelse meg fra lidelse for min brøde og fra fortvilelsens redsel og for å gjøre meg ubeskrivelig lykkelig i sitt rike? ” Se på ham som dere har gjennomboret med deres synder, og ta denne beslutningen: “Herren skal ha mitt livs tjeneste. Jeg vil ikke mer slå meg sammen med hans fiender. Jeg vil ikke mer gi min innflytelse til dem som gjør opprør mot hans herredømme. Alt det jeg har og er, er for lite å gi ham som elsket meg og ga sitt liv for meg — hele sitt guddommelige Selv for en som er så syndig og villfarende.” Stå helt på Herrens side. Før krigen fram til porten, så skal dere vinne en herlig seier. VM2 117.1
Salig er den som gir akt på det evige livs ord! Han vil la seg lede av “sannhetens Ånd” og bli ledet til hele sannheten. Han vil ikke bli elsket, æret og berømt i denne verden, men han vil være dyrebar i himmelens øyne. “Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn; og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss fordi den ikke kjenner ham.” 1 Joh. 3, 1. VM2 117.2