Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 12—Kristelig enhet

“Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblant eder, men at I må være fast forent i samme sinn og i samme mening. ” 1 Kor. 1, 10. VM2 63.1

Enighet er styrke. Splittelse er svakhet. Når de som tror den nærværende sannhet, er forent, utøver de en sterk innflytelse. Satan forstår dette så godt. Aldri har han vært mer bestemt enn nå på å gjøre Guds sannhet virkningsløs ved å få bitterhet og splid inn blant Herrens folk. VM2 63.2

Verden er imot oss, de populære kirkesamfunnene er imot oss, og landets lover vil snart være imot oss. Hvis det noen gang har vært en tid da Guds folk bør slutte seg sammen, så er det nå. Gud har betrodd oss de særskilte sannheter for denne tid, forat vi skal gjøre dem kjent for verden. Det siste budskap om nåde blir nå forkynt. Vi omgås menn og kvinner som går sin dom i møte. Hvor nøye vi burde følge vårt guddommelige mønster i ord og handling slik at vi ved vårt eksempel kan lede mennesker til Kristus. Hvor ivrige burde vi ikke være til å fremstille sannheten slik at andre ved å betrakte dens skjønnhet og enkelhet kan bli ledet til å ta imot den. Dersom vår karakter vitner om dens helliggjørende kraft, blir vi et stadig lys for andre — levende brev som er kjent og lest av alle mennesker. Vi har ikke råd na til å gi Satan rom ved å nære uenighet, uoverensstemmelse og strid. VM2 63.3

At enhet og kjærlighet måtte råde blant hans disipler, var hovedemnet i vår Frelsers siste bønn for dem like før han ble korsfestet. Selv om korsets gru sto for ham, så var det ikke seg selv han var bekymret for, men for dem som skulle bli igjen etter ham og utføre hans verk på jorden. De alvorligste prøver ventet dem, men Jesus så at den største faren de kom til å møte, var bitterhetens og uenighetens. ånd. Han ba: VM2 63.4

1882 — “Testimonies”, V, side 236-248. VM2 63.5

“Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet. Liksom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden, og jeg helliger meg for dem, forat også de skal være helliget i sannhet. Men jeg ber ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg, at de alle må være ett, liksom du, Fader, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, forat verden skal tro at du har utsendt meg.” Joh. 17, 17-21. VM2 64.1

Denne Kristi bønn innbefatter alle hans etterfølgere helt til tidens avslutning. Vår Frelser forutså de prøver og farer hans folk skulle gå gjennom. Han er ikke blind for den splid og uenighet som forvirrer og svekker hans menighet. Han ser på oss med en dypere interesse og en ømmere medlidenhet enn jordiske foreldre kan ha overfor et egen-sindig og lidende barn. Han byr oss å lære av ham. Han innbyr oss til å ha tillit til ham. Han ber oss om å åpne våre hjerter og ta imot hans kjærlighet. Han har forpliktet seg til å være vår hjelper. VM2 64.2