Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Fast åndelig ledelse

Da Kristus for opp til himmelen, overlot han virksomheten på jorden i sine tjeneres, i underhyrdenes hender. “Og det er han som ga oss noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, forat de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde.” Ef. 4, 11-13. VM2 64.3

Ved å sende ut sine tjenere ga vår Frelser menneskene gaver, for gjennom dem overleverer han det evige livs ord til verden. Det er dette middel Gud har bestemt til de helliges fullkomne beredelse i kunnskap og sann hellighet. Den oppgave Kristi tjenere har fått, er ikke bare den å fremholde sannheten. De skal våke over sjelene som de som skal avlegge regnskap for Gud. De skal irettesette, straffe, formane med all langmodighet og lære. VM2 64.4

Alle som har nytt godt av Guds tjeneres virksomhet, bør, så langt de kan, forene seg med ham i arbeidet for å frelse sjeler. Dette er den oppgave alle sanne troende har fått, både predikantene og folket. De bør hele tiden ha det store mål for øyet, slik at hver enkelt søker å fylle sin plass i menigheten, og at alle samarbeider i orden, harmoni og kjærlighet. VM2 64.5

Det er ikke noe egoistisk eller trangsynt i Kristi religion. Dens prinsipper er vidtomspennende og aggressive. Kristus fremstiller den som et klart lys, som et frelsende salt, som en forvandlende surdeig. Med iver, alvor og hengivenhet vil Guds tjenere søke å utbre kunnskap om sannheten fjern og nær. Og likevel vil de ikke forsømme å arbeide for menighetens styrke og enhet. De vil nøye våke forat uenighet og splid ikke skal få anledning til å snike seg inn. VM2 64.6

I den senere tid har det stått fram menn iblant oss som bekjenner seg til å være Kristi tjenere, men som arbeider stikk i strid med den enhet som vår Herre opprettet i menigheten. De har originale planer og arbeidsmetoder. De vil gjerne innføre forandringer i menigheten, slike forandringer som stemmer med deres oppfatning om fremgang, og de mener at de på den måten skal nå fram til store resultater. Disse menn kunne trenge til å være elever i stedet for lærere i Kristi skole. De er alltid rastløse, og de søker alltid å utføre et eller annet stort, å gjøre noe som kan bringe dem selv ære. De trenger til å lære den nyttigste av alle lærdommer: ydmykhet og tro på Jesus. Noen våker over sine medarbeidere og søker ivrig å peke ut deres feil, mens de heller med alvor burde søke å berede sine egne sjeler for den store striden de går i møte. Frelseren byr dem: “Lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. ” Matt. 11, 29. VM2 65.1

Sannhetens lærere, misjonærer, embetsmenn i menigheten, kan utføre en god gjerning for Mesteren dersom de vil rense sine sjeler i lydighet mot sannheten. Enhver levende kristen kan være en uegennyttig arbeider for Gud. Herren har gitt oss kunnskap om sin vilje forat vi må kunne bli lysbærere for andre. Dersom Kristus bor i oss, kan vi ikke la være a arbeide for ham. Det er umulig å beholde Guds velbehag og å nyte de velsignelser en Frelsers kjærlighet kan gi, og på samme tid være likegyldig når det gjelder de farer som møter dem som omkommer i sine synder. “Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt.” Joh. 15, 8. VM2 65.2