Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Velg de rette omgivelser for hjemmet

Få innser betydningen av så vidt mulig å unngå all omgang som har en ugunstig virkning på det kristelige liv. I valg av omgivelser er det få som gjør sin åndelige fremgang til det første hensyn. VM2 60.3

Foreldre med sine familier strømmer inn til byene fordi de innbiller seg at det er lettere å skaffe sitt levebrød der enn på landet. Barna, som ikke har noe å gjøre når de ikke er på skolen, får den utdannelsen som gaten kan gi dem. Fra dårlige kamerater tilegner de seg vaner som fører til et lastefullt og utsvevende liv. Foreldrene ser alt dette, men det krever et offer fra deres side å rette på villfarelsen, og så blir de hvor de er inntil Satan får fullt herredømme over barna deres. Det ville være bedre for dem å ofre ethvert verdslig hensyn enn å la de dyrebare sjeler som er overlatt i deres varetekt, komme i fare. De kommer til å bli utsatt for fristelser, og de bør opplæres til å møte disse. Men det er deres plikt å avskjære enhver innflytelse, bryte enhver vane og rive over ethvert bånd som kan hindre dem fra en fullstendig fri, åpen og helhjertet overgivelse av dem selv og deres familie til Gud. VM2 60.4

Istedenfor å slå dere ned i en tettbefolket by, bør dere søke til et eller annet tilbaketrukkent sted der deres barn så vidt mulig er beskyttet mot fristelse, og der bør dere oppdra og utdanne dem til å gjøre nytte. Profeten Esekiel regner opp endel årsaker som førte til Sodomas synd og ødeleggelse: “Overmot; overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke. ” Esek. 16, 49. Alle som vil unngå Sodomas skjebne, må holde seg borte fra den handlemåte som førte Guds straffedom over denne ugudelige byen. VM2 61.1

Mine brødre, dere setter dere selv ut over Guds helligste krav når dere forsømmer å hellige dere selv og deres barn til ham. Mange av dere hviler i en falsk trygghet og er opptatt med egennyttige interesser og føler dere tiltrukket av jordiske skatter. Dere frykter ikke for ondt. All fare synes å være langt borte. Dere kommer til å bli bedratt og skuffet og komme i evig ulykke dersom dere ikke med anger og dyp ydmykelse våkner opp og omvender dere til Gud. VM2 61.2

Gang på gang har røsten fra himmelen talt til dere. Vil dere lyde denne røst? Vil dere gi akt på rådet fra det sanndru vitne om å søke etter det gull som er prøvd i ilden, de hvite klær og øyensalven? Gullet er tro og kjærlighet, de hvite klær er Kristi rettferdighet, og øyensalven er den åndelige dømmekraft som vil sette dere i stand til å se Satans kunstgrep og unngå dem, til å oppdage synden og få avsky for den, og til å se sannheten og lyde den. VM2 61.3

Den dødelige dvaletilstand som råder i verden, lammer deres sanser. Synden synes ikke lenger å være frastøtende, fordi dere er blitt blindet av Satan. Guds straffedommer blir snart utgytt over jorden. “Fly for ditt livs skyld,” lyder advarselen fra Guds engel. 1 Mos. 19, 17. Det høres også andre stemmer: “Bli ikke forskrekket! Det er ingen grunn til særlig uro.” De sorgløse i Sion roper: “Fred og trygghet, ” mens himmelen erklærer at en hastig ødeleggelse holder på å ramme overtrederen. De unge, de lettsindige og de forlystelsessyke betrakter disse advarsler som tomme fabler og vender seg bort fra dem med en spøk. Foreldre er tilbøyelige til å mene at barna deres har omtrent rett i dette, og alle sover sorgløst videre. Slik var det da den gamle verden ble ødelagt, og da Sodoma og Gomorra ble fortært av ild. Natten før disse byene på sletten ble ødelagt, turet de fram i vellyst. Lot ble gjort narr av for sin frykt og sine advarsler. Men det var disse spotterne som omkom i flammene. Denne selvsamme natt ble nådens dør for evig lukket for de ugudelige, sorgløse innbyggerne i Sodoma. VM2 61.4

Det er Gud som holder sjelenes skjebne i sin hånd. Han vil ikke alltid la seg spotte. Han vil ikke alltid være gjenstand for spøk. Hans straffedommer er allerede i landet. Voldsomme og fryktelige stormer etterlater ødeleggelse og død i sine spor. Fortærende branner legger skoger og tettbefolkede byer i ruiner. Storm og skibbrudd venter dem som reiser ut på dypet. Uhell og ulykke truer alle som reiser på land. Orkaner, jordskjelv, sverd og hungersnød følger i hurtig rekkefølge. Og likevel blir menneskehjertene forherdet. De erkjenner ikke Guds advarende røst. De vil ikke fly til den eneste tilflukt for den kommende storm. VM2 62.1

Mange som er blitt satt på Sions murer for med ørneblikk å holde utkikk etter den kommende fare, og å heve advarselens røst, er selv falt i søvn. Nettopp de som burde være mest aktive og våkne i denne farens stund, forsømmer sine plikter og gjør seg skyldig i sjelers blod. VM2 62.2

* * * * *

Du har forsømt å gi dine barn den oppmerksomhet og oppmuntring de trenger. Du har ikke bundet dem til ditt hjerte med kjærlighetens ømmeste bånd. Din forretning legger sterkt beslag på din tid og dine krefter og gjør at du forsømmer dine hjemlige plikter. Men du er blitt så innforlivet med denne byrden at du ville betrakte det som et stort offer å måtte legge den ned. Likevel ville det fremme din åndelige interesse og dine barns lykke og moral dersom du kunne gjøre det. Det ville være godt for deg om du kunne legge dine besværlige bekymringer til side og finne et tilfluktssted på landet der det ikke er så sterk innflytelse til å forderve de unges moral. Det er sant at du heller ikke ute på landet ville være fri for besvær og forviklende bekymringer, men du kan der unngå mange onder og lukke døren til for den flom av fristelser som truer med å overvelde dine barns sinn. De trenger til arbeid og avveksling. Ensformigheten i hjemmet gjør at de blir urolige og hvileløse. De er blitt vant med å ha omgang med lastefulle gutter i byen, og de får på den måten den oppdragelse gaten kan gi. — 1876 — “Testimonies”, IV, side 135. 136. VM2 62.3