Veiledning For Menigheten, 2. bd.

De verste synder

De vederstyggeligheter som de trofaste sukket og jamret over, var alt hva menneskelige øyne kunne oppdage, men de langt verre synder som vakte den rene og hellige Guds nidkjærhet, ble ikke åpenbart. Den store hjerteransaker kjenner enhver synd som blir begått i det skjulte av dem som øver urettferdighet. Disse mennesker kommer til å føle seg trygge i sitt bedrag, og på grunn av Herrens langmodighet sier de at han ikke ser. Derfor oppfører de seg som om han hadde forlatt jorden. Men han kommer til å oppdage deres hykleri og åpenbare for andre de synder de så omhyggelig skjulte. VM2 54.2

Ingen rangsforskjell, ingen verdighet eller verdslig visdom, og ingen stilling i et hellig embete kan beskytte mennesker mot å gi avkall på prinsipper, når de blir overlatt til sine egne bedragerske hjerter. De som er blitt betraktet som verdige og rettferdige, viser seg å være ledere i frafall, eksempler på likegyldighet og på misbruk av Guds velsignelser. Han vil ikke lenger bære over med deres onde fremferd, og i sin vrede handler han med dem uten barmhjertighet. VM2 54.3

Det er med motvilje Herren trekker seg tilbake fra dem som er blitt velsignet med stort lys og som har følt Ordets kraft når de forkynte det for andre. En gang var de hans trofaste tjenere, som var begunstiget med hans nærvær og rettledning. Men de vek bort fra ham og ledet andre inn i villfarelsen og har derfor pådratt seg Guds mishag. VM2 54.4