Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Hvem blir beseglet?

Dagen for Guds hevn er like foran oss. Guds segl vil bare bli satt på pannene hos dem som sukker og jamrer over de vederstyggeligheter som skjer i landet. De som ved sine interesser er knyttet til denne verden, spiser og drikker sammen med de drukne og kommer sikkert også til å bli utryddet sammen med dem som øver urettferdighet. “Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører vendt til deres bønn; men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. ” 1 Pet. 3, 12. VM2 55.1

Vår egen handlemåte vil avgjøre om vi skal ta imot den levende Guds segl eller om vi skal bli hugget ned med de ødeleggende våpen. Noen få dråper av Guds vrede har allerede falt på jorden, men når de syv siste plager skal bli utgytt ublandet i hans harmes beger, da er det for evig for sent å omvende seg og finne ly. Da er det ikke noe sonende blod som kan tvette av syndens skamplett. VM2 55.2

“På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken.” Dan. 12,1. Når denne trengselstiden kommer, er enhvers sak avgjort. Det er ikke mer noen prøvetid, ikke mer noen nåde for de ubotferdige. Den levende Guds segl er blitt satt på hans folk. Denne lille levningen gjør Gud til sitt vern mens de selv er ute av stand til å forsvare seg i den dødelige kampen mot jordens makter, som blir ført an av drakens hærskarer. Befalingen er utstedt av den høyeste jordiske myndighet at de under trusel om forfølgelse og dødsstraff skal tilbe dyret og ta dets merke. Måtte Gud hjelpe sitt folk nå, for hva kan vi gjøre i en slik fryktelig kamp uten hans hjelp! VM2 55.3

Mot, sjelsstyrke, tro og ubetinget tillit til Guds kraft til å frelse kan en ikke oppnå på et øyeblikk. Disse himmelske dyder får en bare ved årelang erfaring. Ved et liv i hellig bestrebelse og ved å holde fast ved det som er rett, har Guds barn beseglet sin skjebne. Omgitt av fristelser uten tall visste de at de enten måtte gjøre sterk motstand eller bli overvunnet. De følte at de hadde en stor oppgave å utføre, og når som helst kunne de bli kalt til å legge rustningen av. Skulle de da komme til livets avslutning uten å ha fullbyrdet sin gjerning, ville det bety et evig tap. Med begjær tok de imot lyset fra himmelen på samme måte som de første disiplene fikk det fra Jesu leper. Når disse første kristne ble forvist til fjellene og ørkenene, når de ble overlatt til å dø av sult i fangehullene, når de ble utsatt for kulde og pinsler, når martyrdøden syntes å være den eneste utveien for deres nød, gledet de seg over å bli aktet verdige til å lide for Kristus som ble korsfestet for dem. Deres verdige eksempel er til trøst og oppmuntring for Guds folk som kommer inn i en slik trengselstid som det aldri før har vært. VM2 55.4

Ikke alle som bekjenner seg til å holde sabbaten, kommer til å bli beseglet. Til og med blant dem som underviser andre om sannheten, er det mange som ikke kommer til å få Guds segl på sine panner. De hadde sannhetens lys, de kjente Mesterens vilje, de forsto hvert punkt i vår tro, men de hadde ikke tilsvarende gjerninger. De som var så fortrolige med profetien og med den guddommelige visdoms skatter, burde ha vist sin tro i handling. De burde ha budt sitt hus etter seg så at de ved en velordnet familie hadde kunnet vise verden den innflytelse sannheten har på menneskehjertet. VM2 56.1

Ved sin mangel på helligelse og gudsfrykt og ved å forsømme å nå opp til et høyt religiøst ideal får de andre sjeler til å slå seg tilfreds med sin stilling. Mennesker med innskrenket dømmekraft kan ikke innse at de stiller sin egen sjel i fare når de etterligner disse mennesker som så ofte har åpnet Guds Ords skatter for dem. Jesus er det eneste sanne mønster. Med et barns ydmyke og lærvillige sinn må enhver nå på sine kne for Gud granske Bibelen for seg selv dersom han ønsker å vite hva Herren krever av ham. Hvor høyt en predikant enn måtte ha stått i yndest hos Gud, vil han komme inn i mørke og Satans bedrag og lede andre inn på den samme veien dersom han unnlater å følge det lys han har fått av Gud, og dersom han ikke er villig til å la seg undervise som et lite barn. Ikke en eneste av oss kommer noen gang til å få Guds segl så lenge det er en plett eller rynke på vår karakter. Det overlates til oss å rette på våre karaktermangler og å rense sjelens tempel fra enhver besmittelse. Da vil senregnet falle på oss på samme måte som tidligregnet falt på disiplene på pinsefestens dag. VM2 56.2

Vi blir altfor lett tilfredsstilt med det vi har oppnådd. Vi føler oss rike og mener vi har overflod, og vi vet ikke at vi er usle og ynkelige og fattige og blinde og nakne. Åp. 3, 17. Nå er tiden inne til å gi akt på den formaning det sanndru vitne gir oss: “Så råder jeg deg at du kjøper av meg gull, glødet i ild, forat du kan bli rik, og hvite klær forat du kan kle deg i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbart, og øyensalve til å salve dine øyne med, forat du kan se! ” Åp. 3, 18. VM2 56.3