Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 10—Guds segl

“Og jeg hørte ham rope med høy røst og si: Kom hit med hjemsøkelsene over staden, hver med sitt ødeleggelsesredskap i sin hånd! ” VM2 51.1

“Og han ropte til den mann som var kledd i linklærne og hadde skrivetøyet ved sin lend. Og Herren sa til ham: Gå midt igjennom staden, midt igjennom Jerusalem, og sett et tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer der. Og til de andre hørte jeg ham si: Gå gjennom staden etter ham og slå ned! Vis ikke skånsel og spar ingen! Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal dere hugge ned for fote; men dere må ikke røre noen av dem som tegnet er på. Dere skal begynne fra min helligdom. Og de begynte med de gamle menn som sto foran huset.” Esek. 9, 1. 3-6. VM2 51.2

Jesus står ferdig til å forlate nådestolen i den himmelske helligdom for å kle seg i hevnens kledebon og utgyte sin vrede i straffedommen over dem som ikke har fulgt det lys Gud har gitt dem. “Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er.” Pred. 8, 11. Istedenfor å bli bløtgjort ved den tålmodighet og langvarige overbærenhet som Herren har vist dem som ikke frykter Gud og ikke elsker sannheten, styrker de sine hjerter til å gjøre det som er ondt. Men det er også grenser for Guds overbærenhet, og mange går over disse grensene. De har gått over hans nådes grenser, og derfor må Gud gripe inn og forsvare sin egen ære. VM2 51.3