Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Gjør Jesus til din fortrolige

Det er få som forstår å vurdere eller gjøre bruk av bønnens dyrebare privilegium på rette måte. Vi bør gå til Jesus og fortelle ham om all vår trang. Vi kan komme til ham med våre bekymringer og forviklinger så vel som med våre større vanskeligheter. Hva som enn måtte komme for å forurolige eller plage oss, bør vi legge det fram for Herren i bønn. Når vi føler at vi trenger Kristi nærvær for hvert skritt, vil Satan ikke få så store anledninger til å trenge seg inn på oss med sine fristelser. Hans tilrettelagte forsøk går ut på å holde oss borte fra vår beste og mest medfølende venn. Vi bør ikke gjøre noen annen enn Jesus til vår fortrolige. Vi kan trygt samtale med ham om alt som finnes i våre hjerter. VM2 49.1

Brødre og søstre, når dere kommer sammen til felles andakt, så tro at Jesus møter med dere. Tro at han er villig til å velsigne dere. Vend blikket bort fra dere selv og se på Jesus, tal om hans uforlignelige kjærlighet. Ved å se på ham blir dere forvandlet etter hans lignelse. Fatt dere i korthet når dere ber, og gå rett på saken. Hold ikke en preken for Herren i deres lange bønner. Be om livets brød på samme måte som et barn ber sin jordiske far om brød. Gud vil gi oss enhver nødvendig velsignelse dersom vi ber til ham i enfoldighet og tro. VM2 49.2

De bønner predikantene sender opp før sine prekener, er ofte lange og uheldige. De kommer inn på en hel rekke emner som ikke har noen som helst forbindelse med anledningen eller med folkets behov. Slike bønner passer i lønnkammeret, men ikke for en offentlig forsamling. Tilhørerne blir trette og lengter etter at predikanten skal slutte. Brødre, ta folket med i deres bønner. Kom til Frelseren i tro og tal med ham om hva dere trenger til i denne særskilte anledning. La sjelen løfte seg opp til Gud med en sterk lengsel etter den velsignelse som er nødvendig i øyeblikket. VM2 49.3

Bønn er sjelens aller helligste øvelse. Den bør være oppriktig, ydmyk, alvorlig — ønsker fra et gjenfødt hjerte som kommer til uttrykk i en hellig Guds nærvær. Når den som ber, føler at han star for Guds ansikt, vil han glemme seg selv. Han vil ikke nære noe ønske om å stille menneskelige talenter fram. Han vil ikke søke å være til behag for menneskenes ører, men han vil søke å få den velsignelse som sjelen krever. VM2 49.4

Hvilke velsignelser kunne vel ikke bli oss til del dersom vi bare ville ta Herren på hans ord! Å, om det var mer brennende, virksom bønn! Kristus vil være en hjelp for alle som søker ham i tro. VM2 50.1