Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Prinsipper i gjestfrihet

Disse formaninger er i høy grad blitt forsømt. Endog blant dem som bekjenner seg til å være kristne, blir det vist liten sann gjestfrihet. Blant vårt eget folk blir anledningen til å vise gjestfrihet ikke aktet på som den burde: som et privilegium og en velsignelse. Det er altfor lite vennlig omgang, altfor liten trang til naturlig og uten stas å gi plass for to eller tre mer ved familiebordet. Noen unnskylder seg med at det er “for meget strev”. Det behøvde det ikke være dersom du sa: “Vi har ikke laget til noe ekstra, men du er velkommen til å forsyne deg av det vi har.” En uventet gjest setter langt større pris på et “velkommen” enn på de fineste retter. VM2 455.4

Hvis vi av hensyn til de besøkende gjør forberedelser som krever en stor del tid som i virkeligheten tilhører Herren, så er det det samme som å fornekte Kristus. På den måten stjeler vi fra Gud, på samme tid som vi også gjør urett mot andre. Det er mange som forsømmer å vise sine egne familier den nødvendige oppmerksomhet fordi de tilbereder en raffinert mat for andre. Et slikt eksempel får også andre til å følge den samme fremgangsmåten. VM2 456.1

Det blir skapt mange unødige bekymringer og byrder på grunn av ønsket om å beverte de besøkende på en storslagen måte. Husmoren overanstrenger seg mens hun gjør ferdig de mange rettene til å sette på bordet. Gjestene forspiser seg på grunn av de mange rettene som er tilberedt. Følgen av det hele blir sykdom og lidelse på den ene siden og forspisning på den andre. Disse raffinerte rettene er en byrde og gjør skade. VM2 456.2

Men det er Herrens hensikt at vi skal ha omsorg for våre brødres og søstres interesser. Apostelen Paulus har gitt et eksempel på dette. Til menigheten i Rom sier han: “Jeg anbefaler eder Føbe, vår søster, som er menighets-tjenerinne i Kenkreæ, at I tar imot henne i Herren, som det sømmer seg for de hellige, og går henne til hånde i alt som hun måtte trenge eders hjelp i; for hun har også gått mange til hånde, ja meg selv. ” Rom. 16, 1. 2. Føbe vartet opp for apostelen, og hun var i utpreget grad en vertinne for fremmede som trengte hjelp. Menighetene bør følge hennes eksempel. VM2 456.3

Det er mishagelig for Gud å legge merke til den egennyttige interessen som så ofte kommer til syne for “for meg og min familie”. Enhver familie som nærer denne ånd, trenger til omvendelse ved de rene prinsipper som Kristi liv var et eksempel på. De som lukker seg inne i seg selv, som er uvillige til å la seg besvære med å beverte besøkende, går glipp av mange velsignelser. VM2 456.4

Noen av våre arbeidere innehar stillinger som gjør det nødvendig for dem å måtte ta imot gjester, enten sine egne brødre eller fremmede. Noen mener at dette bør føres på konferensens regning, at de i tillegg til sin regulære lønn bør få et passende beløp til å dekke denne ekstra utgiften. Men den oppgaven å vise gjestfrihet har Herren gitt til hele sitt folk. Det er ikke en bestemmelse fra Guds side at en eller to skal vise gjestfrihet for en konferens eller en menighet, eller at arbeidere skal ha betaling for å varte opp for sine brødre. Dette er et påfunn som skyldes egoisme, og Guds engler legger merke til dette. VM2 456.5

De som reiser fra sted til sted som evangelister eller misjonærer i en eller annen gren, bør bli gjenstand for gjestfrihet hos medlemmene i de menighetene de virker iblant. Brødre og søstre, skap et hjem for disse arbeidere, selv om det måtte bli med betydelig personlig oppofrelse. VM2 456.6

Kristus fører regnskap over enhver utgift noen måtte ha når de viser gjestfrihet for hans skyld. Han skaffer til veie alt som er nødvendig for denne oppgaven. De som for Kristi skyld underholder sine brødre og gjør sitt beste forat besøket skal bli til gagn både for gjestene og for dem selv, blir i himmelen nedtegnet som verdige til særskilte velsignelser. VM2 457.1