Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 80—Vis gjestfrihet

Bibelen legger stor vekt på betydningen av å vise gjestfrihet. Den påbyr ikke alene gjestfrihet som en plikt, men den fremholder mange vakre eksempler på hvordan denne dyd er blitt utøvd og på de velsignelser den fører med seg. I første rekke blant disse har vi Abrahams erfaring. VM2 454.1

I fortellingen i Første Mosebok ser vi patriarken en het sommerdag ved middagstider der han sitter i teltdøren for å hvile i skyggen av eiketrærne i Mamre lund. Tre vandringsmenn passerer forbi i nærheten. De kommer ikke med noen anmodning om gjestfrihet. De søker ingen gunstbevisning. Men Abraham tillater dem ikke å fortsette vandringen uten å varte dem opp. Han er en eldre mann, en mann med verdighet og rikdom, høyt aktet, vant til å befale. Men så snart han så disse fremmede, “løp han dem i møte fra teltdøren og bøyde seg til jorden”. Han vendte seg til den ledende og sa: “Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke din tjener forbi!” 1 Mos. 18, 2. 3. Med sine egne hender hentet han vann så de kunne vaske støvet av føttene sine etter fotturen. Han valte selv maten til dem. Mens de hvilte i den svalende skyggen, gjorde hans hustru Sara allting i stand for å beverte dem, og Abraham viste sin aktelse ved å stå hos dem mens de nøt godt av hans gjestfrihet. Denne vennligheten viste han dem bare som vandringsmenn, forbifarende fremmede som kanskje aldri mer kom til å se ham. Men da de var ferdige med bevertningen, viste det seg hvem gjestene hans var. Han hadde ikke bare tatt seg av himmelske engler, men deres herlige Anfører, ham som var skaper, gjenløser og konge. Og for Abraham ble himmelens rådslagninger åpenbart, og han ble kalt “Guds venn”. VM2 454.2

Lot, Abrahams brorsønn, var besjelt av patriarkens vennlige og gjestfrie ånd, enda han hadde gjort Sodoma til sitt hjem. Da han ved VM2 454.3

1900 — “Testimonies, VI, side 341-348. kveldstid fikk øye på to fremmede i byporten og visste hvilke farer de sto overfor i den ugudelige byen, ba han dem inntrengende om å komme inn i hans hus. Hvor farlig dette kunne være for hans egen familie, viet han ingen tanke. Det var en del av hans livsoppgave å skjerme om dem som var i fare, og å ha omsorg for hjemløse. Og hans vennlige handling mot disse to ukjente vandringsmennene førte engler til hans hjem. De som han søkte å beskytte, beskyttet ham. Ved kveldstid hadde han ført dem til sin dør for å bringe dem i sikkerhet. Ved daggry førte de ham og hans familie i sikkerhet gjennom porten i den byen som var dømt til undergang. VM2 454.4

Disse vennlige handlinger ble av Gud betraktet for å være av tilstrekkelig betydning til å bli omtalt i hans Ord. Over tusen år senere henviste en inspirert apostel til dem: “Glem ikke gjestfrihet! for ved den har noen uten å vite det hatt engler til gjester.” Heb. 13, 2. VM2 455.1

Det privilegium som Abraham og Lot fikk, blir heller ikke nektet oss. Når vi viser gjestfrihet mot Guds barn, kan også vi ta imot hans engler i våre boliger. Også i vår tid kommer engler i menneskelig skikkelse inn i menneskenes hjem og blir bevertet av dem. De kristne som lever i lyset av Guds ansikt, blir alltid fulgt av usynlige engler. Disse hellige vesener etterlater seg en velsignelse i våre hjem. VM2 455.2

“Gjestevennlighet” hører med til de kjennetegn som den Hellige Ånd peker ut hos dem som skal bære ansvar i menigheten. Og til hele menigheten lyder denne befalingen: “Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde. ” 1 Pet. 4, 9. 10. VM2 455.3