Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 51—Leirmøtet

Det er viktig at våre medlemmer i våre menigheter overværer leirmøtene [noe i likhet med våre årsmøter]. Sannhetens fiender er mange, og nettopp fordi vi er så få, bør vi vise en så sterk front som mulig. Personlig behøver du de fordelene møtet gir, og Gud oppfordrer deg til å innta din plass i sannhetens rekker. VM2 303.1

Noen sier kanskje: “Det er kostbart å reise, og det ville være bedre for oss å spare de pengene og gi dem til fremme av verket der det er stort behov.” Tenk ikke slik. Gud oppfordrer dere til å ta deres plass i hans folks rekker. Styrk møtet så meget som dere på noen mulig måte kan ved å være til stede sammen med deres familier. Gjør en ekstra anstrengelse for å overvære Guds folks forsamling. VM2 303.2

Brødre og søstre, det ville være langt bedre for dere å la deres forretninger lide enn å forsømme anledningen til å høre det budskap Gud har til dere. Kom ikke med noen unnskyldning som vil holde dere fra å oppnå enhver mulig åndelig fordel. Dere trenger til hver eneste lysstråle. Dere behøver å bli gjort dyktige til med saktmodighet og frykt a gjøre regnskap for det håp som er i dere. Dere har ikke råd til å miste en eneste slik forrett. VM2 303.3

I fordums tid påla Herren sitt folk å samles tre ganger om året for å tilbe ham. Til disse hellige forsamlinger kom Israels barn og hadde med seg sin tiende, sine syndoffer og sine takkoffer til Guds hus. De kom sammen for å fortelle om Guds miskunnhet, for å kunngjøre hansunderfulle gjerninger og for å bringe hans navn lov og takksigelse. Og de skulle være med til den offertjenesten som pekte hen til Kristus som Guds Lam som bærer verdens synd. På den måten skulle de bli bevart fra verdslighetens og avguderiets ødeleggende makt. Troen, kjærligheten og takknemligheten skulle holdes levende i deres hjerter, VM2 303.4

1900 — “Testimonies”, VI, side 38-46. og ved at de felles tok del i denne hellige tjenesten, skulle de bli knyttet nærmere til Gud og til hverandre. VM2 303.5

På Kristi tid ble disse høytider overvært av skarer av mennesker fra alle land. Og dersom de var blitt feiret med en sann tilbedelsesånd, slik som Guds hensikt var, kunne sannhetens lys gjennom dem være blitt brakt ut til alle folkeslag på jorden. VM2 304.1

De som bodde langt borte fra tabernakelet, må ha brukt over en måned hvert, år for å overvære disse hellige sammenkomster. Herren så at disse sammenkomstene var nødvendige for det åndelige liv blant hans folk. De trengte til å vende seg vekk fra sine timelige bekymringer, for å få samfunn med Gud og for å tenke på de virkeligheter som ikke er synlige. VM2 304.2

Dersom Israels barn på den tiden trengte til de fordeler disse hellige sammenkomster kunne bringe, hvor meget mer behøver da ikke vi dem i disse siste dager som er så fulle av farer og strid! Og dersom verdens mennesker den gang behøvde det lyset Gud hadde betrodd sin menighet, hvor meget mer trenger de det da ikke nå? VM2 304.3

Dette er en tid da enhver bør komme Herren til hjelp, Herren til hjelp blant de veldige. (Se Dom. 5, 23.) Fiendens styrker blir forsterket, og som Herrens folk blir vi stilt fram i et feilaktig lys. Vi ønsker at folket skal bli kjent med våre lærdommer og vår virksomhet. Vi ønsker at de skal vite hva vi er og hva vi tror. Vi må finne vei til deres hjerter. Kom ikke med noen unnskyldning. Herren trenger dere. Han utfører ikke sin virksomhet uten å samarbeide med det menneskelige redskap. Reis til leirmøtet selv om dere må bringe et offer for å kunne gjøre det. Reis med vilje til å arbeide. Gjør all mulig anstrengelse for å overtale deres venner til å reise med, ikke i deres sted men for å følge med dere, for å stå på Herrens side og lyde hans befalinger. Hjelp de interesserte til å være med, og skaff dem kost og losji om det skulle være nødvendig. Engler som er sendt ut til hjelp for slike som er arvinger til frelsen, vil følge med dere. Gud vil gjøre store ting for sitt folk. Han vil velsigne enhver bestrebelse for å ære hans sak og fremme hans verk. VM2 304.4