Veiledning For Menigheten, 2. bd.

En hjerteberedelse

Ved disse sammenkomstene må vi alltid huske på at to makter er i virksomhet. Det foregår en kamp som det menneskelige øye ikke kan se. Herrens hær er til stede og søker å frelse sjeler. Satan og hans hærskare er også i virksomhet og søker på enhver mulig måte å bedra og ødelegge. Herren byr oss: “Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet. ” Ef. 6, 11. 12. Dag etter dag blir kampen holdt gående. Dersom våre øyne kunne bli åpnet så vi kunne se de gode og de onde redskaper i virksomhet, ville det ikke bli noe fjas, ingen forfengelighet, ingen spøk. Dersom alle ville ikle seg Guds fulle rustning og mandig kjempe Herrens strid, kunne seirer bli vunnet som ville få mørkets rike til å skjelve. VM2 304.5

Ingen av oss bør reise til leirmøtet med den innstilling at predikantene eller bibelarbeiderne skal gjøre møtene til en velsignelse for oss. Gud ønsker ikke at hans folk skal bygge på predikantene. Han vil ikke at de skal bli svekket ved å stole på hjelp fra mennesker. De skal ikke som hjelpeløse barn støtte seg til noen annen. Som husholder over Guds nåde skal ethvert menighetsmedlem føle det som et personlig ansvar å ha liv og rot i seg selv. Enhver bør føle at til en viss grad avhenger det av ham om møtet skal lykkes. Si ikke: “Jeg har ikke noe ansvar. Jeg har ikke noe å gjøre ved dette møte. ” Dersom du føler det slik, gir du Satan anledning til å virke gjennom deg. Han vil fylle ditt sinn med sine tanker, gi deg noe å gjøre på sine områder. Istedenfor å samle med Kristus vil du atsprede. VM2 305.1

Om møtet skal lykkes, avhenger av om den Hellige Ånd er nær med sin kraft. Enhver som elsker sannhetens sak, bør be om at Ånden må bli utgytt. Og så langt det står i vår makt, skal vi fjerne enhver hindring for dens virksomhet. Ånden kan aldri bli utgytt så lenge det er uoverensstemmelser og bitterhet mellom medlemmene i menigheten. Misunnelse, avind, ond mistanke og ond tale stammer fra Satan, og dette forhindrer på en virkningsfull måte den Hellige Ånd i å gjøre sin gjerning. Ikke noe annet her i verden er så kjært for Gud som hans menighet. Ikke noe annet vokter han med en slik nidkjær omhu. Ikke noe er så anstøtelig for Gud som en handling som skader innflytelsen av dem som utfører hans tjeneste. Han vil kreve til ansvar alle dem som støtter Satan i hans arbeid med å kritisere og skape motløshet. VM2 305.2

De som er blottet for sympati, ømhet og kjærlighet, kan ikke gjøre Kristi gjerning. Før profetien om at den skrøpelige skal “være som David” og Davids hus “som Herrens engel” (Sak. 12, 8), kan bli oppfylt, må Guds barn legge bort enhver mistenksomhet overfor sine brødre. Hjerte må slå i takt med hjerte. Kristelig velvilje og broderlig kjærlighet må komme til syne i langt rikere mål. Disse ord ringer i mine ører: “Slutt dere sammen, slutt dere sammen! ” Den høytidelige, hellige sannhet for denne tid skal forene Guds folk. Ønsket om å ha forrang må dø. En sak som vi bør kappes om, må oppsluke alt annet, nemlig denne: Hvem vil ligne Kristus mest i karakter? Hvem vil mest fullstendig skjule seg i Jesus? VM2 305.3

“Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt,” sier Kristus. Joh. 15, 8. Hvis det noen gang var et sted hvor de troende skulle bære megen frukt, er det ved våre leirmøter. Ved disse møter kan en merke våre handlinger, våre ord og vår ånd, og vår innflytelse er vidtrekkende som evigheten. VM2 306.1

En forvandling i vår karakter skal være vitnesbyrdet for verden om at Kristi kjærlighet bor i oss. Herren venter at hans folk skal vise at nådens gjenløsende kraft kan virke på den mangelfulle karakter og få den til å utvikles på en symetrisk måte til å bære rike frukter. VM2 306.2

Men forat vi skal kunne oppfylle Guds hensikt, er det et forberedende verk som må utføres. Herren byr oss å tømme våre hjerter for den egoisme som er roten til innbyrdes mangel og sympati. Han lengter etter å utgyte sin Ånd over oss i rikt mål, og han byr oss rydde veien ved at vi forsager selvet. Når selvet blir overgitt til Gud, blir våre øyne åpnet så vi kan se de anstøtsstener som er blitt lagt på andres vei på grunn av vår mangel på likhet med Kristus. Gud byr oss å fjerne alle disse. Han sier: “Bekjenn derfor eders synder for hverandre og be for hverandre, forat I kan bli legt. ” Jak. 5, 16. Da får vi den forvissning som David hadde da han ba etterat han hadde bekjent sin synd: “Gi meg igjen din frelsesfryd, og opphold meg med en villig ånd! Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg.” Sal. 51, 14. 15. VM2 306.3

Når Guds nåde hersker i vårt indre, vil sjelen være omgitt av en atmosfære av tro, frimodighet og kristelig kjærlighet, som styrker det åndelige liv hos alle som innånder den. Da kan vi reise til leirmøtet, ikke bare for å ta imot, men for å gi til andre. Enhver som får del i Kristi tilgivende kjærlighet, enhver som er blitt opplyst av Guds Ånd og omvendt til sannheten, vil føle at han står i gjeld til hver eneste sjel han kommer i berøring med, på grunn av disse dyrebare velsignelser. Herren vil bruke dem som er ydmyke av hjertet til å nå sjeler som ordinerte predikanter ikke kan komme til. De blir ledet til å tale ord som åpenbarer Kristi frelsende nåde. VM2 306.4

Og når de er til velsignelse for andre, vil de selv bli velsignet. Gud gir oss anledning til å bringe nåde til andre, forat han må kunne fylle oss på ny med forøkt nåde. Håpet og troen blir styrket når Guds redskaper virker med de talenter og evner Gud har gitt. En guddommelig kraft vil samarbeide med vedkommende. . . . VM2 306.5