Veiledning For Menigheten, 2. bd.
La ingen bli uten advarsel
Mens englene holder de fire vinder, bør vi arbeide med alle våre evner. Vi må forkynne vårt budskap uten å nøle. Vi må gi det himmelske univers og menneskene i denne onde tid synlige bevis på at vår religion er en tro og en kraft som har Kristus som sin opphavsmann, og at hans ord er det guddommelige orakel. Menneskesjeler henger på vekten. De blir enten undersåtter i Guds rike eller slaver under Satans despotisme. Alle må få den forrett å kunne gripe det håp som ble fremholdt for dem i evangeliet. Og hvordan skal de kunne høre uten at det er noen som preker? Menneskeslekten trenger til en moralsk fornyelse, en beredelse for karakteren, forat de må kunne stå for Guds ansikt. Sjeler holder på å gå fortapt på grunn av de teoretiske villfarelser som rår, og som har til hensikt å motarbeide evangeliets budskap. Hvem vil nå hellige seg helt til å bli Guds medarbeidere? VM2 300.3
Når dere ser den fare og elendighet som verden er i under Satans virksomhet, må dere ikke kaste vekk de krefter Gud gir dere, med tomme veklager, men ta fatt og arbeide for dere selv og for andre. Våkn opp og føl en byrde for dem som holder på å gå fortapt. Dersom de ikke blir vunnet for Kristus, går de glipp av en evigvarende lykke. Tenk på hva det er mulig for dem å oppnå. Den sjel som Gud har skapt, og som Kristus har gjenløst, har stor verdi med hensyn til de mulighetene som ligger foran den, de åndelige fordeler som er gitt den, de evner den kan eie dersom den blir levendegjort ved Guds Ord, og den udødelighet som den gjennom Livgiveren kan oppnå ved lydig het. En sjel har større verdi for himmelen enn en hel verden med gods, hus, eiendommer og penger. For omvendelsen av en sjel bør vi anstrenge våre hjelpemidler til det ytterste. En sjel vunnet for Kristus vil utstråle himmelens lys overalt omkring seg, gjennomtrenge det moralske mørke og frelse andre sjeler. VM2 300.4
Dersom Kristus forlot de 99 for å søke og frelse det ene tapte fåret, er det da forsvarlig av oss å gjøre noe mindre? Dersom vi forsømmer å arbeide som Kristus arbeidet, og å ofre slik som han ofret, er det ikke da ensbetydende med å forråde et hellig tillitsverv, og å håne Gud? VM2 301.1
Støt i basunen overalt på jorden, gjennom hele dens lengde og bredde. Fortell menneskene at Herrens dag er nær og haster meget. La ingen være uadvart. Vi kunne ha vært i de stakkars sjelers sted, ute i villfarelse. Vi kunne være blitt satt blant barbarer. I forhold til den sannheten vi har fått fremfor andre, skylder vi å bringe denne sannhet til dem. VM2 301.2
Vi har ingen tid å spille. Enden er nær. Reiser fra sted til sted for å utbre sannheten vil snart bli hindret av farer til høyre og til venstre. Alt vil bli gjort for å stenge veien for Herrens budbærere, forat de ikke skal være i stand til å gjøre det som er mulig for dem å gjøre nå. Vi må se vår oppgave i øynene og gå fram så hurtig som mulig i aggressiv kamp. Etter det lys å dømme som Gud har gitt meg, vet jeg at mørkets makter arbeider med intens kraft fra det dype, og med listige skritt går Satan fram for å ta dem som sover, på samme måten som en ulv griper sitt bytte. Vi har en advarsel som vi må gi nå, et arbeid som vi må utføre. Men snart vil det bli vanskeligere enn vi kan forestille oss. Gud hjelpe oss til å bli på lysets vei, til å arbeide med øynene festet på Jesus, vår anfører, og tålmodig og iherdig trenge fremad for å vinne seieren! VM2 301.3
* * * * *
Guds folk har en mektig oppgave foran seg, en oppgave som fortsatt må gjøres mer fremtredende. Våre anstrengelser i misjonsarbeidet må bli langt mer vidtrekkende. Et mer bestemt arbeid énn det som er blitt gjort til nå, må bli utført før vår Herre Jesu Kristi komme. Guds folk må ikke holde opp med sitt arbeid før de har omsluttet hele verden. — 1900 — “Testimonies”, VI, side 23. 24. VM2 301.4
* * * * *
Vi må leve et tosidig liv — et liv i tanke og handling, i stille bønn og alvorlig arbeid. Alle som har tatt imot sannhetens lys, bør føle det som sin plikt å spre lysstråler på stien for de ubotferdige. De bør være vitner for Kristus i våre kontorer så vel som i menigheten. Gud krever at vi skal være levende brev som er kjent og lest av alle mennesker. Den sjel som ved daglig, alvorlig bønn vender seg til gud for å hente sin styrke, sin støtte og sin kraft hos ham, vil strebe fremad etter edle mål og ha klare begreper om sannhet og plikt, høye forsetter i sine handlinger og en uavbrutt hunger og tørst etter rettferdighet. Dersom vi holder forbindelsen med Gud ved like, vil vi gjennom vår omgang med andre bli i stand til å bringe dem det lys, den fred og den ro som hersker i våre hjerter, og til å gi dem et eksempel på urokkelig troskap mot den oppgaven og de interesser vi er opptatt med. — 1880 — “Testimonies”, IV, side 459, 460. VM2 301.5
* * * * *
Det er for den tørstende sjel kilden med det levende vann er åpen. “Jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre.” Es. 44, 3. Til sjeler som alvorlig søker etter lys, og som med glede tar imot enhver stråle av guddommelig opplysning fra hans hellige Ord — bare til slike vil lyset bli gitt. Det er gjennom disse sjeler Gud vil åpenbare det lys og den kraft som skal opplyse jorden med hans herlighet. — 1889 — “Testimonies”, V, side 729. VM2 302.1