Veiledning For Menigheten, 2. bd.

177/314

Regelen for å gi

Paulus setter opp en regel når det gjelder å gi til Guds sak, og han opplyser oss om hva resultatet vil bli både med hensyn til oss selv og til Gud. “Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.” “Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser. ” “Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning. . . . Han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet, idet I blir rike i alle ting til all oppriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.” 2 Kor. 9, 6-11. VM2 267.1

Vi må ikke mene at vi kan gjøre noe eller gi noe som gir oss rett til yndest hos Gud. Apostelen sier: “Hva har du, som du ikke har fått? Men om du nå har fått noe, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?” 1 Kor. 10, 7. Da David og Israel hadde samlet det materiale de hadde gjort ferdig til å bygge tempelet med, gledet kongen seg. Og da han overlot skatten til fyrstene i forsamlingen, takket han Gud med ord som alltid bør bo i hjertene hos Guds folk: VM2 267.2

“David lovet Herren i hele forsamlingens påhør, og han sa: Lovet være du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet og til evighet! Deg, Herre, tilhører storheten og makten og æren og herligheten og majesteten, ja alt i himmelen og på jorden; ditt, Herre, er riket, og du er opphøyet over alt og har alt i din makt. Rikdom og ære kommer fra deg, og du råder over alle ting. I din hånd er styrke og makt, og i din hånd står det å gjøre hva som helst stort og sterkt. Så priser vi nå deg, vår Gud, og lover ditt herlige navn. For hvem er vel jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi en frivillig gave som denne? Fra deg kommer det altsammen, og av det som din hånd har gitt oss, har vi gitt deg. For vi er fremmede for ditt åsyn og gjester, som alle våre fedre; som en skygge er våre dager på jorden og uten håp. Herre vår Gud! Alle disse rikdommer som vi har samlet sammen for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, de kommer fra din hånd, og ditt er det altsammen. Jeg vet, min Gud, at du ransaker hjerter og har behag i oppriktighet; av et oppriktig hjerte har jeg villig gitt deg alt dette, og med glede har jeg nå sett hvorledes ditt folk som står her, frivillig har gitt deg sine gaver.” 1 Krøn. 29, 10-17. VM2 267.3

Det var Gud som hadde gitt folket jordens rikdommer, og hans Ånd hadde gjort dem villige til å bringe sine kostbarheter til tempelet. Det var altsammen av Herren. Hadde hans guddommelige makt ikke påvirket folkets hjerter, ville alle bestrebelser fra kongens side ha vært forgjeves, og tempelet ville aldri være blitt oppført. VM2 268.1

Alt det menneskene tar imot av nådegaver fra Gud, tilhører fremdelen ham. Alt det han har gitt av de verdifulle og vakre tingene på jorden, er lagt i våre hender for å prøve oss, for å lodde dybden i vår kjærlighet til ham og i vår vurdering av hans nådesbevisninger. Enten skattene består av rikdom eller av åndsevner, skal de legges som et villig offer ved Jesu føtter. VM2 268.2

Ingen av oss kan unnvære Guds velsignelser, men Gud kan utføre sin virksomhet uten hjelp fra mennesket, dersom han vil. Likevel har han gitt enhver sin gjerning, og han betror menneskene som sine husholdere skatter som består av rikdom eller av forstand. Alt det vi overgir til Gud, blir etter hans miskunnhet og høysinn tilført vår konto som tr husholdere. Men vi bør alltid ha det klart for oss at dette ikke er en fortjeneste fra menneskets side. Hvor stor en manns dyktighet enn måtte være, eier han ikke noe som Gud ikke har gitt ham, og som han ikke kan ta tilbake dersom disse dyrebare tegnene på hans nåde ikke blir påskjønnet eller brukt på rette måte. Guds engler, som har oppfat-ningsevner som ikke er omtåket på grunn av synd, erkjenner at himmelens gaver blir gitt dem i den hensikt at de skal tilbakelevere dem på en slik måte at det forhøyer den store Givers ære. Menneskets velvære er uløselig knyttet til Guds overherredømme. Guds ære er alle skapte veseners glede og velsignelse. Når vi søker å fremme hans ære, søker vi etter det høyeste gode som det er mulig for oss å oppnå. Brødre og søstre i Kristus, Gud krever at enhver evne, enhver gave dere har fått fra ham, skal bli helliget til hans tjeneste. Han ønsker at dere skal si med David: “Fra deg kommer det altsammen, og av din hånd har vi gitt deg det. ” VM2 268.3