Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Skal ikke erstatte Bibelen

At vitnesbyrdene ikke er gitt forat de skulle komme i stedet for Bibelen, vil man kunne se av følgende utdrag av et vitnesbyrd som kom ut i 1876: VM2 225.4

“Bror J. ville forvirre sinnene ved å gi det utseende av at det lys Gud har gitt gjennom Vitnesbyrdene, er et tillegg til Guds Ord. Men på den måten stiller han saken fram i et falskt lys. Det har behaget Gud på denne måten å lede sitt folks oppmerksomhet til hans ord og å gi dem en klarere forståelse av dette.” Guds Ord er tilstrekkelig til å opplyse det mest omtåkede sinn, og de som nærer et ønske om å forstå det, kan skjønne det. Men på tross av dette er det noen som gir seg ut for å gjøre Guds Ord til sitt studium, men som viser seg å leve i åpenbar strid med de tydeligste lærdommer i dette ord. Forat menneskene skal være uten unnskyldning, gir Gud dem derfor tydelige og skarpe vitnes-byrd og leder dem således tilbake til Ordet som de har latt være å følge. Guds Ord inneholder en overflod av alminnelige prinsipper for å danne riktige livsvaner, og vitnesbyrdene, både de alminnelige og de private, har til hensikt å gjøre dem enda mer oppmerksomme på disse prinsipper. VM2 226.1

Den 3. april 1871 ble denne sak stilt fram for meg i en drøm. Jeg syntes jeg var til stede ved et viktig møte der en stor skare var samlet. Mange lå bøyd for Gud i alvorlig bønn, og de så ut til å være besværet. De tryglet Herren om særskilt lys. Noen syntes å være i åndelig nød. De var grepet av sterke følelser, og med tårer ropte de høyt om hjelp og lys. Våre mest fremstående brødre tok del i denne høyst inntrykksfulle scenen. Bror A. lå utstrakt på gulvet, tilsynelatende i stor forlegenhet. Hans hustru satt sammen med en flokk likegyldige spottere. Hun så ut som om hun ønsket at alle skulle forstå at hun foraktet dem som på denne måten ydmyket seg. VM2 226.2

Jeg drømte at Herrens Ånd kom over meg, og jeg reiste meg opp midt under rop og bønner og sa: “Herrens Ånd er over meg. Jeg føler meg tilskyndet til å si til dere at dere hver især må begynne å arbeide for dere selv. Dere ser hen til Gud og ønsker at han skal utrette en gjerning for dere som han har overlatt til dere å gjøre. Dersom dere vil utføre dette arbeid for dere selv, slik som dere vet dere burde, vil Gud hjelpe dere når dere trenger hjelp. Dere har latt være å gjøre akkurat det som Gud ville dere skulle gjøre. Dere har bedt Gud om å gjøre deres arbeid. Hadde dere fulgt det lyset han har gitt dere, ville han ha latt mer lys skinne for dere. Men hvordan kan dere vente at Gud skal gi dere mer lys og flere velsignelser å forsømme og forkaste så lenge dere forsømmer de råd, advarsler og irettesettelser som er gitt? Gud er ikke som et menneske. Han lar seg ikke spotte.” VM2 226.3

Jeg tok den dyrebare Bibelen og omga den med de Vitnesbyrd for menigheten som Guds folk har fått. Her, sa jeg, vil nesten enhver finne det han trenger til. De synder de bør avsky, er påpekt. De råd som de ønsker, kan de finne her, råd som ble gitt til andre som var i en lignende stilling som dem. Det har behaget Gud å gi linje på linje og bud på bud. Men det er ikke mange av dere som virkelig vet hva vitnesbyrdene inneholder. Dere er ikke fortrolige med Skriftene. Dersom dere hadde gjort Guds Ord til deres studium med et ønske om å nå opp til det bibelske ideal og oppnå kristelig fullkommenhet, ville dere ikke ha behøvd vitnesbyrdene. Men han har søkt å nå dere med enkle, direkte vitnesbyrd og gjøre dere oppmerksomme på det inspirerte ord som dere har unnlatt å lyde, nettopp fordi dere har forsømt å lære Guds inspirerte Bok å kjenne. Derfor har han også tilskyndet dere til å innrette deres liv i samsvar med Ordets rene og opphøyde lærdommer. VM2 226.4