Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Ikke for å bringe nytt lys

Gjennom de vitnesbyrd som blir gitt, har Herren til hensikt å advare, irettesette og råde dere og å inntrykke betydningen av hans Ords sannhet på deres sinn. De skrevne vitnesbyrd skal ikke gi nytt lys, men gi hjertet et levende inntrykk av de inspirerte sannheter som alt er blitt åpenbart. Menneskets plikt mot Gud og mot sine medmennesker er klart påvist i Guds Ord. Likevel er det bare få av dere som viser lydighet mot det lys som er gitt. Det blir ikke føyet noe til sannheten, men Gud har gjennom vitnesbyrdene forenklet de store sannhetene som alt er gitt, og på den måten han selv har valt, lagt dem fram for folket for på den måten å vekke og påvirke deres sinn, forat alle skal være uten unnskyldning. VM2 227.1

Stolthet, kjærlighet til selvet, egennytte, hat, misunnelse og avind har omtåket evnen til å fatte, og sannheten, som kunne ha gjort dere vise til frelse, har mistet sin kraft til å innta og beherske sinnet. Gudfryk-tighetens prinsipper, som er av overmåte stor betydning, blir ikke forstått fordi hunger og tørst etter bibelsk kunnskap, renhet i hjertet og hellighet i livet ikke er til stede. Vitnesbyrdene skal ikke forringe Guds Ord, men opphøye det og lede tankene hen til det, forat sannheten i sin enkle skjønnhet må kunne gjøre inntrykk på alle. VM2 227.2

Jeg sa videre: På samme måte som Guds Ord er innhegnet med disse bøker og brosjyrer, slik har Gud innhegnet dere med irettesettelser, råd, advarsler og oppmuntringer. Her roper dere til Gud i sjelens fortvilelse om mer lys. Gud har gitt meg myndighet til å si til dere at ikke en eneste ny lysstråle gjennom vitnesbyrdene vil skinne på deres sti før dere gjør en praktisk bruk av det lys som alt er gitt. Herren har omhegnet dere med lys, men dere har ikke satt pris på lyset. Dere har trådt det under føtter. Mens noen har ringeaktet lyset, har andre forsømt det eller fulgt det med likegyldighet. Noen få har av hjertet bestemt seg for å følge det lys som det har behaget Gud å gi dem. VM2 227.3

Noen som har fått særlige advarsler gjennom et vitnesbyrd, har i løpet av få uker glemt den tilrettevisning som ble gitt dem. For noens vedkommende er vitnesbyrdene blitt gjentatt flere ganger, men de har ikke betraktet dem for å være av tilstrekkelig betydning til å bli omhyggelig påaktet. For dem har de vært som tom tale. Dersom de hadde gitt akt på lyset, ville de ha unngått tap og prøvelser som syntes å være harde og vanskelige for dem. De har bare seg selv å klandre. De har lagt åk på sin egen nakke, og dette finner de vanskelig å bære. Det er ikke det åk Kristus har lagt på dem. Gud viste dem omhu og kjærlighet, men deres egennyttige, onde, vantro sjeler kunne ikke se hans godhet og miskunnhet. De turer fram i sin egen visdom inntil de blir overveldet av prøver og forvirret av forviklinger, og på den måten besnært av Satan. Dersom de hadde samlet de stråler av lys som Gud hadde gitt dem tidligere, ville han ha gitt dem mer lys. VM2 228.1

Jeg henviste dem til det gamle Israel. Gud ga dem sin lov, men de ville ikke lyde den. Så ga han dem seremonier og forordninger forat de skulle tenke på Gud når de levde etter dem. De var så tilbøyelige til å glemme ham og hans krav til dem at det var nødvendig å holde sitt sinn våkent så de kunne innse sin plikt til å lyde og ære sin skaper. Hadde de vært lydige og gjerne villet holde Guds bud, ville det ikke ha vært nødvendig med alle disse seremonier og forordnniger. VM2 228.2

Dersom det folk som bekjenner seg til å være Guds eget klenodie, ville følge hans krav, slik som disse blir påpekt i hans Ord, ville det ikke ha blitt gitt særskilte vitnesbyrd for å få dem til å forstå sin plikt og for å gjøre dem oppmerksom på sin syndighet og den fryktelige fare det ligger i å la være å lyde Guds Ord. Samvittigheten er blitt sløvet fordi lyset er blitt satt til side, forsømt og forsmådd. VM2 228.3

Det sto En ved min side og sa: “Gud har oppreist deg og pålagt deg å tale til folket og å påvirke hjerter på en måte som han ikke har gjort med noe annet menneske. Han har passet dine vitnesbyrd til på en slik måte at de svarer til behovet hos dem som trenger hjelp. Du må ikke la deg påvirke av spott, hån, forakt og fornærmelse. Dersom du skal kunne være Guds særskilte redskap, må du ikke støtte deg til noen, men holde fast ved ham alene og på samme måte som den klyngende vinstokken la dine slyngtråder omslutte ham. Han vil gjøre deg til et middel som han kan sende sitt lys gjennom til folket. Du må hver dag samle styrke fra Gud for å kunne være væpnet, slik at dine omgivelser ikke skal tilsløre eller formørke det lys han har latt skinne på sitt folk gjennom deg. Satan har den særskilte hensikt å hindre dette lys i å komme til Guds folk, som så inderlig trenger det under disse siste dagers farer. VM2 228.4

Din fremgang avhenger av din enfoldighet. Så snart du viker bort fra denne og tillemper dine vitnesbyrd etter noen annens mening, er det forbi med din kraft. Nesten alle ting i denne tid er pyntet på og blitt uvirkelig. Verden har en overflod av vitnesbyrd som blir gitt for å behage og fortrylle i øyeblikket og for å opphøye selvet. Ditt vitnes-byrd er av en annen art. Det skal nå ned til livets småting, bevare den svake tro fra å visne hen og innprente de troende hvor nødvendig det er å skinne som lys i verden. VM2 229.1

Gud har gitt deg ditt vitnesbyrd for å vise den frafalne og synderen deres sanne tilstand og det umåtelige tap de lider dersom de fortsetter et liv i synd. Gud har innprentet dette for deg ved å åpenbare det i ditt syn, på en måte som han ikke har åpenbart det for noen annen nålevende, og i forhold til det lys han har gitt deg, vil han holde deg ansvarlig. “Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.” Sak. 4, 6. “Oppløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder! ” Es. 58, 1. ” VM2 229.2