Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Gjenopprettelse av den første kjærlighet

Deres tro må bli noe mer enn den har vært, ellers vil dere bli veid på vekten og funnet for lette. Den endelige domskjennelsen som all jordens dommer skal kunngjøre på den ytterste dag, vil avhenge av vår interesse for de trengende, de nedtrykte og de fristede og av vårt praktiske arbeid for dem. Dere kan ikke gå forbi dem på den andre siden av veien og selv vente å få adgang som gjenløste syndere til Guds stad. Kristus sier: “Hva I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot meg.” Matt. 25, 45. VM2 206.4

Ennå er det ikke for sent å gjenopprette de forsømmelser vi har begått i fortiden. La det bli en gjenopplivelse av den første kjærlighet, den første iver. Oppsøk dem som du har drevet bort, forbind ved bekjennelse de sår du har vært årsak til. Kom nær inn til det store Hjerte med den ømme kjærlighet og la strømmer av medlidenhet fra Gud flyte inn i ditt hjerte og fra deg til andres hjerter. La den ømhet og barmhjertighet som Jesus har åpenbart i sitt eget dyrebare liv, være et forbilde på hvordan vi bør behandle våre medmennesker, særlig da dem som er våre brødre i Kristus. Mange har segnet om og er blitt motløse i livets strid, mens et eneste vennlig og oppmuntrende ord kunne ha gitt kraft til å seire. Bli aldri, aldri hjerteløs, kald, usympatisk og kritisk. La aldri en anledning gå forbi deg til å si et ord som kan oppmuntre og gi håp. Vi kan aldri vite hvor vidtrekkende våre milde, vennlige ord, våre kristelige bestrebelser for å gjøre en byrde lettere kan bli. Vi kan ikke hjelpe de feilende til rette på noen annen måte enn ved å vise saktmodighets og mildhets ånd og ha en kjærlig ømhet for dem. VM2 206.5

* * * * *

Gud har dyrebare sjeler i sin menighet. Det finnes også menn og kvinner som er som ugress blant hveten. Men Gud gir ikke deg eller noen annen den oppgave å avgjøre hvem det er som er ugress og hvem det er som er hvete. Kan hende vi ser og fordømmer andres feil, mens vi selv har større feil som vi aldri har innsett, men som andre tydelig kan se. — 1885 — “Testimonies”, V, side 333, 334. VM2 207.1

* * * * *

Gud betrakter ikke alle synder som om de var like store. Han regner med forskjellige grader av skyld, på samme måte som dødelige mennesker gjør. Men hvor ubetydelig denne eller hin feil kan synes å være i menneskenes øyne, så er ingen synd liten i Guds øyne. De synder som menneskene er tilbøyelige til å betrakte som små, er kanskje nettopp slike som Gud regner som store forbrytelser. Drankeren blir for-aktet og får høre at hans synd vil utelukke ham fra himmelen, mens stolthet, egoisme og begjær blir ustraffet. Men disse synder er særlig anstøtelige for Gud. Han “står de stolte imot”, og Paulus sier oss at havesyke er avgudsdyrkelse. Jak. 4, 6; Kol. 3, 5. De som kjenner til hvordan Guds Ord fordømmer avguderi, vil straks forstå hvor alvorlig denne synden er. — 1885 — “Testimonies”, V, side 337. VM2 207.2