Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Menighetsmedlemmene som Guds medarbeidere

Gud har gjort sin del av arbeidet for å frelse menneskene, og nå krever han samarbeid med menigheten. På den ene siden har vi Kristi blod, sannhetens ord og den Hellige Ånd, og på den andre siden de sjelene som går fortapelsen i møte. Enhver som følger Kristus her, har en del å utføre med å lede mennesker til å ta imot de velsignelser himmelen har beredt. La oss nøye ransake oss selv for å se om vi utfører dette arbeid. La oss undersøke våre motiver og enhver handling i vårt liv. Mon det ikke henger mange ubehagelige bilder i minnehallene? Du har ofte trengt til å bli tilgitt av Kristus. Du har stadig vært avhengig av medlidenhet og kjærlighet fra hans side. Men har du likevel ikke forsømt å vise det sinnelag mot andre som Kristus har vist mot deg? Har du følt en byrde for den som du så våget seg ut på forbudte stier? Har du grått for hans skyld og bedt med ham og for ham? Har du med kjærlige ord og ved vennlige handlinger vist at du elsker ham og ønsker å frelse ham? VM2 205.1

Når du har vært sammen med slike som har gått famlende og vaklende under byrden av sine egne skrøpelige tilbøyeligheter og feilaktige vaner, har du da overlatt det til dem selv å kjempe kampen alene når du kunne ha vært dem til hjelp? Har du gått forbi dem på den andre siden av veien mens verden sto ferdig til å vise disse som ble så hardt fristet, sin sympati og til å lokke dem inn i Satans garn? Har du ikke på samme måte som Kain stått ferdig til å si: “Skal jeg passe på min bror? ” 1 Mos. 4, 9. Hvordan må han som er menighetens store Hode, betrakte din livsoppgave? Hvordan ser han som akter hver sjel dyrebar, fordi den er kjøpt med hans blod, på din likegyldighet mot dem som går vekk fra den rette sti? Er du ikke redd for at han skal forlate deg på samme måte som du forlater dem? Vær forsikret om at han som er den sanne Vekter over Herrens hus, har lagt merke til enhver forsømmelse. VM2 205.2

Har ikke Kristus og hans kjærlighet vært stengt ute fra ditt liv inntil et mekanisk formvesen har kommet i stedet for en hjertets tjeneste? Hvor er den ilden i sjelen som du engang merket når Jesu navn ble nevnt? Hvor varm var ikke din kjærlighet til sjeler mens din overgivelse til Gud ennå var ny! Med hvilket alvor søkte du ikke å fremstille Frelserens kjærlighet for dem! Mangelen på denne kjærlighet har gjort deg kald, kritisk og fordringsfull. Prøv å vinne den tilbake, og prøv å føre sjeler til Kristus. Dersom du nekter å gjøre dette, vil andre som har mindre erfaring og færre anledninger, komme fram og ta plass og utføre det du har forsømt. For arbeidet med å frelse dem VM2 205.3

som ble fristet, prøvet og fortapt, må bli utført. Kristus tilbyr sin menighet denne tjeneste. Hvem vil ta imot den? VM2 206.1

Gud har ikke vært uoppmerksom på de gode gjerninger og de selvfornektende handlinger som menigheten har utført tidligere. De er alle sammen skrevet ned i det høye. Men dette er ikke nok. De vil aldri kunne frelse menigheten når den holder opp med å fullbyrde sin misjon. Dersom den grusomme forsømmelse og likegyldighet som i fortiden er blitt åpenbart, ikke blir stanset, vil menigheten istedenfor å gå fra kraft til kraft, fortsatt utarte til svakhet og formvesen. Skal vi la dette skje? Skal denne treghet og følelsesløshet, denne sørgelige tilbakegang i kjærlighet og åndelig iver bli varig? Er det i denne tilstand Kristus skal finne sin menighet? VM2 206.2

Brødre, dersom dere ikke gjør grundige anstrengelser for å bedre dere, vil deres egne lamper ganske sikkert komme til å blafre og bli dunklere helt til de går ut i mørket. “Kom derfor i hu hva du er falt ifra, og omvend deg og gjør de første gjerninger! ” Den anledning vi nå har, kan bli av kort varighet. Dersom vi lar denne fristen til nåde og omvendelse gå fra oss, lyder advarselen: “Ellers kommer jeg over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted. ” Åp. 2, 5. Disse ordene lyder fra ham som er langmodig og overbærende. De er et høytidelig varsel til menigheter og til enkelte medlemmer om at Vekteren som aldri sover, veier deres handlinger. Det er på grunn av hans vidunderlige tålmodighet at de ikke blir hogd ned som de som gjør jorden unyttig. Men hans Ånd vil ikke alltid være virksom i menneskene. Hans tålmodighet vil ikke vare så meget lenger. VM2 206.3