EVANGELIETS TJENERE

Høflighet i hjemmet

Det er fare for at man kan unnlate å skjenke de små ting i livet skyldig oppmerksomhet. Med hensyn til å tale vennlige, oppmuntrende ord i familiekretsen må det ikke skje noen forsømmelse fra predikantens side. Min bror i forkynnergjerningen, viser du barskhet, uvennlighet og uhøflighet i familien? Hvis du gjør det, så overtrer du Guds bud, likegyldig hvor høy din bekjennelse kan være. Dersom du forsømmer å legge Kristi kjærlighet for dagen i ditt liv i hjemmet, så når du ikke opp til det ideal som er stilt opp for deg, hvor alvorlig du enn kan preke for andre. Tro ikke at den mann som stiger ned fra den hellige prekestol for deretter å komme med barske, sarkastiske bemerkninger eller med skjemt og spøk, er en Kristi representant. Guds kjærlighet er ikke i ham. Hans hjerte er fylt med selvkjærlighet og selvstorhet, og han gjør det klart at han ikke har en riktig forståelse av hellige ting. Kristus er ikke hos ham, og han føler ikke vekten av det høytidelige sannhetsbudskap for denne tid. ET 151.1

Predikantenes barn er i noen tilfelle de mest forsømte barn i verden av den grunn at deres far bare sjelden er sammen med dem, og de får selv velge sin beskjeftigelse og sin lek. Hvis en predikant har sønner i sin familie, bør han ikke helt overlate dem til morens omsorg. Dette er en byrde som er for tung for henne å bære. Han bør gjøre seg til deres kamerat og venn. Han bør anstrenge seg for å holde dem borte fra onde omgivelser og sørge for at de har nyttig arbeid å gjøre. Det kan være vanskelig for moren å øve selvbeherskelse; og dersom mannen ser dette, så bør han selv ta på seg mer av byrden og gjøre alt som står i hans makt, for å lede sine sønner til Gud. ET 151.2

La predikantens hustru som har barn, huske på at hun i sitt hjem har en misjonsmark der hun bør arbeide med utrettelig energi og en aldri sviktende nidkjærhet og i bevisstheten om at fruktene av hennes gjerning vil vedvare gjennom all evighet. Er ikke hennes barns sjeler like verdifulle som hedningenes? La henne derfor ta seg av dem med kjærlig omhu. På henne hviler det ansvar å vise verden hvilken kraft og ynde Guds frykt i hjemmet innebærer. Hun bør la seg lede av prinsipper, ikke av innskytelser, og hun bør arbeide i bevisstheten om at Gud er hennes hjelper. Hun må ikke tillate noe å avlede henne fra hennes misjon. ET 151.3

Den mor som har en inderlig forbindelse med Kristus, øver en innflytelse av uberegnelig verdi. Hennes tjeneste i kjærlighet gjør hjemmet til et Betel. Kristus virker sammen med henne og forvandler livets alminnelige vann til himmelsk vin. Hennes barn vil vokse opp og bli til en velsignelse og en heder for henne i dette liv og i det tilkommende. ET 152.1